Euroledere, Brussel-byråkrater og greske ministere håper å kunne stenge kontoret i sommer uten at økonomisk og politisk kaos venter på trappene når de vender tilbake til høsten.

Hellas har fått innvilget nye utbetalinger på i alt 6,8 milliarder euro av kriselånet. Såfremt landet lever opp til reformkravene som følger utbetalingen, har de midler til å dekke inn avdrag som forfaller til betaling i august.

Men i september er hverdagen tilbake. Og det samme er kreditorene. Troikaen av EU-kommisjonen, Den europeiske sentralbanken og Det internasjonale pengefondet skal da til Hellas for å diskutere det som ser ut til å bli omfattende budsjetthull fremover. Nye, harde innsparingstiltak kan bli resultatet.

Tøffere

— Det kommer helt klart til å bli tøffere både økonomisk og politisk, sier Fredrik Erixon i tankesmia European Centre for International Political Economy til nyhetsbyrået Reuters.

— De dytter spørsmålet foran seg i noen måneder. Vi kommer til å fortsette dette spillet mellom troikaen og regjeringen der alle vet hva som egentlig skjer - at det er helt urealistisk for Hellas å leve opp til forventningene både på kort og lang sikt, mener han.

Den greske statsgjelden er ventet å overskride 175 prosent av brutto nasjonalprodukt i år. Eksperter tar det for gitt at grekerne vil trenge en ny runde med restrukturering av gjelden for å tallene til å gå opp.

Først tysk valg

Ved en ny restrukturering vil trolig flere europeiske land bli tvunget til å ta en større del av regningen. Men det er det ikke stor vilje til å diskutere før sommerferien.

For i september er det valg i Tyskland, og der håper lederne på ro på den greske krisefronten til valgkampen er over. Enhver Hellas-utgift er blitt svært vanskelig å selge til velgerne.

— På et eller annet tidspunkt må tyske skattebetalere bli fortalt sannheten. Noen av pengene de lånte i retning den greske redningen, kommer ikke til å bli betalt tilbake, skriver BBC.

Bedring?

For ett år siden var det flere som fryktet at kriserammede Hellas var på full fart ut av eurosamarbeidet. Etter omfattende og harde sparetiltak, en bedring i kredittverdigheten, hjelp til greske banker og et privatiseringsprogram som så smått er kommet i gang, er det skapt håp om mer stabile statsfinanser.

— Vi er mer enn halvveis til å gjøre et virkelig comeback, har statsminister Antonis Samaras sagt.

Nytt regjeringskaos i juni som følge av stengingen av rikskringkastingen viste imidlertid hvor sårbart ethvert fremskritt er. Den siste troikarapporten viser at Hellas etter tre år og 200 milliarder euro i kriselån fortsatt er i trøbbel, skriver Reuters.

Svak regjering

Om de kommende budsjetthullene skal dekkes med nye sparetiltak, kommer Samaras' regjering til å knake i sammenføyningene igjen.

Regjeringen må også ta hensyn til misnøyen i en befolkning som bærer vekten av sparetiltakene med en arbeidsledighet på 27 prosent. Mellom 700 og 1.000 grekere mister jobben hver dag.

Tirsdag går greske arbeidere ut i nok en generalstreik.

— Hellas' vei vil fortsatt være vanskelig. Det er langt fra slik at alle problemene er løst, advarer den tyske finansministeren Wolfgang Schäuble.