PER NYHOLM

Byen og verden — urbi e orbi - har sagt farvel til Johannes Paul II, av mange regnet som en helgen enda før begravelsen.

Pavens jordiske rester ble bisatt i krypten under Peterskirken etter en massetilstrømning av pilegrimer uten historisk sidestykke.

Virket sorgen under dødsmessen på Petersplassen knugende, lettet stemningen etter at liket i en enkel, lukket trekiste var ført inn i kirken mens klappsalvene runget ut over Vatikanet og Roma. Hundretusener av mennesker, som ikke kjente hverandre, begynte å snakke sammen, mange omfavnet hverandre. Snart fant de hverandre i grupper i munter samtale. Begravelsen endte som en stor skogtur, andektig og verdig, men ikke tynget.

Etter alle tårene - og det er grått mye i Roma de siste dagene - var det åpenbart tid for å trekke pusten dypt. Polske nonner og spanske gruvearbeidere, kroatiske speidere og filippinske barnepiker, brasilianske forretningsmenn og italienske bønder satt plutselig sammen på brosteinen med sine flagg, matpakker og mineralvannflasker.

Fredelig forløp

Den tre timer lange dødsmessen på Petersplassen ble bivånet av omkring 200 stats- og regjeringssjefer, blant dem FNs generalsekretær Kofi Annan, USAs president Bush, det spanske kongeparet, dronning Sonja og statsminister Kjell Magne Bondevik. Også den ortodokse kirkens overhode, patriark Bartholomeo, var til stede.

Til stede ute på plassen og i kvartalene rundt Vatikanet var dessuten en menneskemengde så kolossal at ingen seriøs iakttaker vil våge å anslå antallet. Men mellom tre og fire millioner pilegrimer skal siden pavens død forrige lørdag ha strømmet til Roma for å ta avskjed med en av den katolske kirkes største ledere gjennom en nesten 2000 år lang historie. Et løst anslag sier at 300.000 mennesker befant seg i Peterskirkens umiddelbare nærhet. To-tre millioner fulgte dødsmessen på storskjermer rundt om i Roma og i forstedene.

Med alle de tilreisende pluss hovedstadens egen befolkning på bena likner det et mirakel at alt tilsynelatende forløp fredelig. Sikkerhetsforanstaltningene var omfattende, men ikke aggressive. Menneskemengden opptrådte rolig og etterkom uten murring myndighetenes anvisninger.

Dødsmessen

Dødsmessen ble ledet av kardinal Joseph Ratzinger, en av den avdøde pavens nærmeste medarbeidere og normalt en kjølig herre som likevel på denne dag maktet å virke menneskenær. Hans svært personlige portrett av Johannes Paul ble gang på gang avbrutt av klappsalver.

Pavens enkle trekiste ble brakt ut på Petersplassen til langvarig applaus, et romersk tegn på aktelse som også finner anvendelse ved høytidelige anledninger. Ratzinger fremhevet at den senere paven allerede i sin tidlige ungdom hadde lagt alt bak seg for å tjene Gud og kirken, han fremhevet hans hemmelige teologiske studier under den nazityske besettelse av Polen under Annen verdenskrig, hans ikke-voldelige motstand mot den sovjetrussiske okkupasjonsmakten i etterkrigstiden og hans over et hundre utenlandsreiser i den hensikt å møte de troende og utbre det kristelige budskap.

«Hellig, hellig,» lød ropet fra plassen da Ratzinger, nå med en stemme som skavl av bevegelse, pekte opp mot den pavelige residens under Vatikanpalassets tak og minnet om at der, påskesøndag, hadde den døende paven vist seg i sitt vindu og lyst velsignelsen. «I dag kan vi være sikre på,» la han til, «at vår elskete pave står ved vinduet i Vår Faders hus, hvorfra han ser oss og velsigner oss.»

Mens Ratzinger talte var Petersplassen og Via della Conciliazione, praktgaten fra Tibern opp til Vatikanet, et bølgende hav av mennesker med flagg og bannere fra hele verden, tydelig dominert av Polens røde og hvite farger.

Helligkåring

Så satte klappsalvene inn, og paven ble - på ny under langvarig bifall - ført tilbake til Peterskirken. Ved inngangen løftet bærerne kisten i været og vendte den et øyeblikk ut mot de troende på plassen. Inne i basilikaen ble kisten ifølge Vatikanets ritual lagt i en sinkkiste, som i hermetisk forseglet stand ble plassert i et ornamentert eiketreskrin og ført ned i kirkens krypt. Her hviler paven nå under en enkelt marmortavle med innskriften: Joannes Paulus II, 1920-2005.

I begravelsen ligger ikke at papa Wojtyla, som romerne kalte ham, har funnet sitt siste hvilested. Vatikanet omtaler ham allerede som Johannes Paul den store. Helligkåringen kan ikke ligge mange år ut i fremtiden og med den en større grav.

POLEN TAKKET: Polske katolikker var sterkt representert på Petersplassen. De gråt og takket sin landsmann for alt.

FOTO: KIMIMASA MAYAMA, REUTERS

<b>STATSLEDERE:</b> Presidentene Jacques Chirac og George W. Bush med fruer sitter bak Spanias kong Juan Carlos og dronning Sofia.<br/> FOTO: ALESSANDRO BIANCHI, REUTERS
<b>HOLDT PÅ «HATTEN»:</b> Kardinalene var i vinden på Petersplassen.<br/> FOTO: YVES HERMAN, REUTERS<p/>
<b>ENKEL KISTE:</b> I en enkel trekiste ble liket av Johannes Paul båret tilbake til Peterskirken - til voldsomme klappsalver fra plassen.<br/> FOTO: YVES HERMAN, REUTERS
<b>FOLKEHAV:</b> Alt gikk fredelig for seg under historiens mest besøkte begravelse. Mellom tre og fire millioner mennesker var trolig på bena i og rundt Vatikanet under seremonien, på selve Petersplassen 300.000.<br/> FOTO: DYLAN MARTINEZ, REUTERS<p/>