Helsingfors/Oslo: Tove Jansson ble født i 1914 og vokste opp i et borgerlig kunstnerhjem i Helsingfors, eldst i søskenflokken og omgitt av farens tegninger og morens skulpturer.I selvbiografien «Billedhuggerens datter» i 1968 forteller hun om et trygt og eventyrlig barndomsmiljø, der de årvisse ferieoppholdene i en fiskerhytte på øya Porvoo sammen med brødrene Per og Lars skulle gi inspirasjon til mang en historie.Jansson utdannet seg først til kunstner og illustratør i Stockholm, Helsingfors og Paris, og ble omtalt som en av Finlands mest lovende billedkunstnere.Lysten til å skrive meldte seg imidlertid tidlig, og alt i 1933 debuterte hun som forfatter under psevdonymet Vera Haij med barneboken «Sara och Pelle och Näckens bläckfiskar». Født på en utedo Første gang Jansson lot omverdenen få se Mummitrollet var i en anti-Hitler tegning hun publiserte på slutten av 1930-tallet, men selve fødselen fant sted flere år tidligere på Jansson-familiens utedo på Porvoo.På veggen hadde noen skriblet et sitat av filosofen Immanuel Kant, og det var ved siden av dette at Mummifiguren så dagens lys, med underteksten «Cant!» (Kan ikke).I 1945 kom den første fortellingen om Mummitrollenes underfundige fantasiverden, med tittelen «Småtrollene og den store oversvømmelsen».I denne boken legger Mummimamma og Mummitrollet ut på leting etter den forsvunne pappaen, og finner ham i en paradisisk dal som for alltid skal bli deres hjem.De neste 25 årene fulgte åtte nye bøker om Mummitrollenes mange eventyr og ekspedisjoner, samt vulkanutbruddene og kometene som til tider rammet dem. — Det onde skal utryddes - Barn liker passe store katastrofer, sa Jansson, som alltid sørget for at historiene fikk en lykkelig slutt.- Det onde skal utryddes eller få sin straff, understreket hun. Det internasjonale gjennombruddet fikk Janssons med bok nummer tre i serien, «Trollmannens hatt», som kom i 1948. Siden er bøkene oversatt til 34 språk, og alt fra samiske til walisiske barn har fått ta del i det lykkelige universet til Mummifamilien, Lille My, Snorkfrøken, Sniff, Snusmumriken, Hemulen, Hufsa, Misa og Filifjonka, og så Stinky da, Mummidalens egen skurk.Bøkene er fulle av magi og varme, melankoli og hverdagsfilosofi, naturglede og utforskertrang.Jansson la selv aldri skjul på sin aversjon mot barnebøker som «formaner. advarer og forsøker å gi ungene dårlig samvittighet».- De kan da vel få lov til å ha de første årene i fred, få lære seg å elske bøker og i det minste en stund få lov til å tro at verden er vakker og verd å utforske, sa Jansson under et Norgesbesøk på begynnelsen av 1980-tallet. Hvem skal trøste Knøttet? I 1953 ble Mummitrollenes verden også tegneserie, som Tove Janssons yngste bror Lars overtok produksjonen av i 1960 og som på det meste ble trykket på 60 språk verden over.Jansson produserte også billedbøker, blant dem «Hvem skal trøste Knøttet» i 1960, og skrev en rekke andre barnebøker, romaner og novellesamlinger. Hun er også opphav til hørespill, dukketeaterforestillinger, tegnefilmer og en operalibretto, i tillegg til alle bildene og tegningene hun laget gjennom et langt liv.For dette mottok Jansson over 50 litteraturpriser og andre utmerkelser, og hun ble også selv gjenstand for flere bøker og avhandlinger, blant dem en kritikerrost biografi ført i pennen av norske Tordis Ørjasæter.Blant de første til å kommentere Janssons død var den finske professoren i litteraturvitenskap, Boel Westin, som har skrevet avhandlingen «Familien i dalen» om Tove Jansson.- Har man en gang begynt å lese Tove Jansson, så finnes hun der hele livet. Mummifortellingene er store, de er klassikere, sa Westin onsdag.Og mens Mummimamma var et selvsagt midtpunkt i Tove Janssons bøker, ble hun selv med sine bøker et like selvfølgelig midtpunkt for hundretusenvis av barn verden over.«Hvem skal nå trøste Knøttet ved å si ham at især om natten blir det nifse meget verre enn det er?»NTB-Nils-Inge Kruhaug

Mummimamma, finske Tove Marika Jansson er død, 86 år gammel. Foto: Dan Hansson, SCANPIX