Lekkasjer fra den kommende hovedrapporten til FNs klimapanel (IPCC) viser at utsiktene for havnivåstigning varierer mellom 26 cm og 97 cm. Aftenposten omtaler deler av innholdet i den nye rapporten i dag.

Hovedrapporten skal legges frem i Stockholm i slutten av september.

BT har tidligere referert deler av de forventede hovedkonklusjonene i IPCC-rapporten, blant annet budskapet om at «det er ekstremt sannsynlig» at de observerte klimaendringene er menneskeskeskapte.

New York Times siterer også fra klimapanelets rapport, og skriver at havnivået kan stige med opptil én meter frem til 2100. Men usikkerheten er stor, og modellene gir høyst forskjellige fremtidsutsikter.

Ny studie

Hvis de mest alarmerende scenariene slår til, vil det få ødeleggende og katastrofale konsekvenser for sårbare øystater som Maldivene og Tuvalu, men også folkerike land som Bangladesh kan bli dramatisk rammet med en havstigning på rundt en meter.

STIGER: Klimaendringene gir stigende havnivå, men forskerne er usikre på hvor mye vannet vil stige i Bergen de neste hundre årene. Kanskje blir det 20 cm, eller kanskje blir 80 cm. Bildet er fra en springflo på Bryggen i Bergen i 2007.
Arkivfoto: Jan M. Lillebø

Forskere tilknyttet Nansensenteret i Bergen og søsterinstituttet Nansen-Zhu International Research Institute i Beijing har nylig laget en ny studie om effektene av issmelting på Grønland. De har brukt klimapanelets siste scenarier, eller utslippsbaner, for CO2-konsentrasjon i atmosfæren som grunnlag for sine analyser.

— Overdrevet

Den nye studien viser at havnivåstigningen kan bli mindre dramatisk enn det enkelte tidligere modeller har antydet. Professor Ola M. Johannessen ved Nansensenteret i Bergen understreker at det er stor usikkerhet knyttet til smeltingen av Grønlandsisen og effekten den vil ha på vannstanden i verdenshavene.

— Enkelte av anslagene om havnivåstigning som har versert i norsk og internasjonal presse, har etter min mening overdrevet betydningen av smeltingen på Grønland. Vi begynner nå å få tall som kanskje er mer realistiske. Mye avhenger likevel av hvor mye vi klarer å kutte i CO2-utslippene, sier Johannessen, som sammen med flere kinesiske forskere er forfattere bak studien som publisert i Advances in Atmospheric Sciences.

Hvis utslippene følger det mest ytterliggående scenariet til FNs klimapanel, vil smelting på Grønland føre til at havnivået globalt vil stige med mellom 13 og 33 centimeter innen år 2100.

Mer enn smelting

Dersom utslippene stabiliserer seg på et middels lavt nivå, den såkalte RCP 4.5-banen, vil havnivået stige i et intervall på mellom 7 og 27 cm som resultat av smelteprosesser på iskappene på Grønland. Økt smelting ved brefronten påvirker også hastigheten på isstrømmene, noe som i sin tur vil påvirke havnivået.

I den forrige hovedrapporten fra FNs klimapanel fra 2007 var det ikke tatt høyde for endringer i isstrømmene ned fra iskappene på Grønland og Antarktis.

Smelting av innlandsis på Grønland og andre steder er ikke den eneste faktoren som bidrar til høyere havnivå. Økende temperaturer gjør at vannet utvider seg, som i sin bidrar til at havet stiger. Vannvolumet øker også når saltholdigheten reduseres som følge av mer avrenning fra land.

Tre millimeter årlig

Selv om modellene og anslagene spriker, er klimaforskerne samstemte når det gjelder utviklingen mot et høyere havnivå. Satelittmålinger viser at det globale havnivået har økt med rundt tre mm årlig siden 1992, fremgår det av en rapport publisert av Bjerknessenteret i 2012.

Men det er store regionale forskjeller. Rapporten fra Bjerknessenteret viser at havstigningen i Bergen med to tredjedels sannsynlighet vil bli mellom 20 og 80 cm de neste 100 årene.

Siden 1880-årene har havet steget med ca 22 cm.

I siste mellomistid for om lag 120.000 år siden var havnivået minst seks meter høyere enn i dag. Den gang var snitt-temperaturen på jorden 1-2 grader høyere enn nå, skriver professor Eystein Jansen i rapporten «Endringer i fortidens, dagens og fremtidens havnivå» .