Hassan Rohani (64) fikk rent flertall med 50,68 prosent av stemmene i første valgomgang, opplyser Irans innenriksminister Mostafa Mohammad-Najjar. Det er dermed ikke nødvendig å holde noen annen valgomgang.

I sin seierstale sa Rohani selv at valgseieren var en «visdommens, moderasjonens og modenhetens seier over ekstremismen». Han ba videre verdenssamfunnet om å gå i dialog med Iran.

— En ny mulighet har åpnet seg, sa Rohani, som samtidig ba verdenssamfunnet om å vise det iranske folk respekt.

Tusener av iranere gikk ut i gatene i hovedstaden Teheran og ropte slagord om reform etter valget av Hassan Rohani som landets nye president, melder BBC. Selv kalte Rohani valgresultatet «moderasjonens seier over ekstremismen».

USA har uttrykt kritikk av manglende åpenhet og sensur, men roser iranske velgere og sier man er beredt til å samarbeide med myndighetene i Teheran. Rundt 72 prosent av velgerne avla stemme.

Overraskende seier

Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei, gratulerer vinneren.

— Jeg ber nå alle om å hjelpe den påtroppende presidenten og hans kolleger i regjeringen, for han er hele nasjonens president, sier Khamenei.

Politiske analytikere antyder imidlertid at valgresultatet kan ha kommet som en overraskelse for Khamenei og hans folk.

— For bare en uke siden ble Rohani regnet som en outsider. Og det ble sagt at Khamenei og hans storayatollaer ikke ville slippe fram en slik figur, påpeker Per Jönsson ved utenrikspolitisk institutt i Stockholm.

Han betegner valgresultatet som en «sensasjon» og sier det nå er gode sjanser for en bedring i Irans forhold til Vesten.

Moderat politiker

Rohani er en sjiamuslimsk geistlig som anses som den mest reformvennlige av kandidatene i valget. Han har også bakgrunn som iransk atomforhandler, men det er høyst uvisst om den langvarige striden om Irans atomprogram vil komme nærmere en løsning med ham som president.

Rohani har signalisert at han ønsker en mindre konfronterende utenrikspolitikk enn nåværende president Mahmoud Ahmadinejad. Han har også sagt at han vil innføre et «borgerrettighetscharter», uten at det er nærmere spesifisert hva det skal innebære.

I vestlige land vekker valgseieren håp om en oppmyking av iransk politikk.

— Vi ber ham om å bruke denne muligheten til å føre Iran inn på en ny kurs for fremtiden, sier en pressetalsmann for Storbritannias utenriksdepartement.

Hovedlinjene står fast

Det er imidlertid ikke ventet at valget av Rohani vil føre til noen større omveltninger i iransk politikk. Presidenten har kun begrenset makt i landet, hvor det er ayatollaen og hans råd av geistlige som har siste ord.

Rohanis valgseier viser hvor sammensatt maktbalansen i Iran er, mener Trita Parsi, en iransk analytiker som er bosatt i USA.

— Selv om strenge konservative har kontroll over nøkkelposter i Irans politiske system, har sentrumspolitikere og reformister bevist at de kan vinne fram selv når alle odds er mot dem, sier Parsi.

Moderate politikere og reformpolitikere har bred støtte i befolkningen, fastslår analytikeren.

Favoritt

Tidligere i uken styrket Rohani posisjonen sin da en annen reformvennlig kandidat, Mohammad Reza Aref, trakk sitt kandidatur til fordel for Rohani. Også de tidligere presidentene Mohammad Khatami og Akbar Hashemi Rafsanjani ba folk stemme på ham.

Da det under opptellingen av stemmene lørdag ble klart at Rohani ville vinne, begynte folk å feire i gatene ved Rohanis kontorer i Teheran.

— Lenge leve reformen, lenge leve Rohani, ropte de fremmøtte.

— Ahmadi, ha det bra, fortsatte de.

Etter forrige presidentvalg brøt det ut voldsom uro i landet da reformkandidater beskyldte sittende president Ahmadinejad for å ha snytt dem for seieren ved fusk.

Stor avstand

Da stemmene ble telt opp lørdag, ble det raskt klart av avstanden var stor fra Rohani og ned til de øvrige kandidatene.

Hovedstaden Teherans ordfører Mohammad Baqer Qalibaf endte på annenplass med en oppslutning 16,6 prosent.

På de neste plassene lå Saaed Jalili og Mohsen Rezaie med henholdsvis 11,4 og 10,6 prosent av stemmene.

Ifølge innenriksminister Najjar lå valgdeltakelsen på 72,7 prosent. Mer enn 50 millioner iranere hadde stemmerett i valget.