Det var flere spørsmål enn svar i Tyrkia i går, dagen etter regjeringspartiet AKPs store valgtriumf.

  • Hvem vil regjeringen nominere som ny presidentkandidat?
  • Vil de finne de nødvendige alliansene i parlamentet til å få kandidaten valgt?
  • Hva vil regjeringen gjøre med Nord-Irak, der den kurdiske PKK-geriljaen har baser?
  • Hvordan vil den tyrkiske hæren forholde seg til valgresultatet?

Aller mest spenning er det knyttet til det siste. General Mehmet Yasar Büyükanit, sjefen for den tyrkiske generalstaben og landets øverste offiser, hadde i går ikke uttalt seg om valget.

— Skuffende resultat

De fleste kommentatorer er enige om at AKP-velgerne straffet Tyrkias militære kraftig for å ha truet med kupp i april.

— Først og fremst må vi være fornøyd med at valget var så fritt og demokratisk. Selv om det selvsagt var skuffende at AKP fikk så mange stemmer, sier Riza Kucukoglu (64), pensjonert tostjerners general og leder av forbundet for pensjonerte offiserer i Tyrkia.

40.000 avgåtte offiserer er medlemmer - en gruppe som tihører Tyrkias absolutte elite, også intellektuelt. Offisersutdanningen begynner alt tidlig i tenårene, etter vanskelige opptakseksamener, og de militære fortsetter gjerne sin karriere i mektige posisjoner i næringslivet etter å ha gått av.

Den tyrkiske hæren er NATOs nest største, og har gjennomført militærkupp tre ganger de siste 50 årene.

De er sterkt representert i det nasjonale sikkerhetsrådet, som har vært Tyrkias mektigste politiske organ, og hærens store makt er et vesentlig hinder i Tyrkias forhandlinger om EU-medlemskap.

- Vi må alle passe på

Kucukoglu legger ikke skjul på at han og hans medlemmer misliker AKP, men sier gårsdagens rekordvalg har gitt partiet troverdighet.

— Jeg håper bare de er fornuftige og forstår at de ikke må røre ved grunnelementene i den tyrkiske konstitusjonen, sier generalen, og lister opp tre slike:

  • At Tyrkia skal være en sekulær stat uten religiøs innblanding.
  • At den nasjonale enheten må forsvares med alle midler.
  • At kampen mot terrorister - les kurdiske opprørere - må føres kompromissløst videre.

— Vi må alle passe på at regjeringen holder seg til dette, sier Kucukoglu, som fra 1997 til 1999 var øverstkommanderende for styrkene som kjempet mot PKK-geriljaen sørøst i landet.

Misfornøyd med Nord-Irak

AKP-regjeringen har ikke vært villige til å invadere Nord-Irak for å knuse PKKs baser der, slik hæren og opposisjonen ønsker.

USA vil ikke ha tyrkiske soldater i Irak, og frykter at også det relativt stabile Nord-Irak kan bli kastet ut i vold og kaos dersom de går inn. Statsminister Erdogan har sagt at en invasjon må være absolutt siste utvei.

— Jeg er ikke sikker på at denne regjeringen er i stand til å forsvare nasjonens interesser, sier den pensjonerte generalen om tilbakeholdenheten.

Han sier det heller ikke vil være akseptabelt med en president som blander religion og politikk.

— Og det bør være konsensus om valget. Slik var det ikke med Abdullah Gül, sier Kucukoglu, som tror regjeringen finner en annen og bedre kandidat enn utenriksministeren.

Må ikke la seg rive med

Han mener spekulasjonene om at hæren kanskje vil gripe inn mot den nye regjeringen, er overdrevne.

— Det er først og fremst folket som må forsvare staten. Hæren har ikke grepet inn de siste 27 årene. Og jeg tror ikke regjeringen vil la valgsuksessen gå til hodet på seg, men at de vil handle fornuftig, sier han.

Men:

— I verste fall, dersom regjeringen rører ved grunnelementene i konstitusjonen, må hæren være forberedt. Da må de handle der etter, sier eks-generalen.

Som et eksempel på tidligere regjeringer som lot en valgseier «gå til hodet på seg», nevner han Menderes-regjeringen. Statsministeren og to statsråder ble hengt av de militære i 1961, etter et kupp.

— Menderes innførte dessverre et slags diktatur. Jeg tror ikke det vil skje nå, sier eks-generalen.