Den mer kritiske holdningen vokser fram samtidig med at EU og israelske tjenestemenn mandag kommer sammen i Brussel til sitt årlige bilaterale møte om politiske og økonomiske saker.

– Først og fremst er det statsminister Ariel Sharons kompromissløse holdning når det gjelder de jødiske bosettingene som har ført til at europeerne opptrer mer samlet enn noensinne før, sier en diplomat i Brussel.

At EUs utenrikspolitiske koordinator Javier Solana deltok i Mitchell-kommisjonens arbeid om de siste sju månedenes vold, har bidratt til den mer aktive holdningen, sa han. Mitchell-kommisjonen krevde blant annet at utvidelsen av bosettingene måtte stanses.

Solana fordømte fredag opptrappingen av volden, og reiser søndag tilbake til regionen, der han vil bidra til å støtte et egyptisk-jordansk forslag til løsning, som innebærer øyeblikkelig og betingelsesløs våpenhvile.

– Nok er nok – Det nye er at land som tidligere unnlot å kritisere Israel, som Nederland og Danmark, nå slutter seg til de andre og sier at nok er nok, sier en annen diplomat.

– Bare Tyskland holder en lav profil — av åpenbare historiske årsaker, legger han til. Men han påpeker også at Tyskland heller ikke bruker sin innflytelse i EU for å hindre en mer kritisk europeisk holdning.

Frankrikes utenriksminister Hubert Vedrine, som følger Midtøsten nært, går lenger og mener at EU er på vei til å spille en reell politisk rolle, på linje med USA.

Den nye EU-linjen var åpenbar i EU-parlamentet i forrige uke, da den svenske utenriksministeren Anna Lindh ga sin støtte til Mitchell-kommisjonens appell om øyeblikkelig stans i det hun kalte ulovlige jødiske bosettinger.

Selv om hun også appellerte til palestinerne om å gjøre sin del for å stanse terrorangrep, slik som selvmordsattentatet i Netanya fredag, var det opplagt at hun først og fremst la press på Israel for å ta det første skrittet.

– Statsminister Ariel Sharon ble valgt på et løfte om å øke sikkerheten. I stedet har konfrontasjonene økt, på samme måte som de militære aktivitetene. Sharon har hovedansvaret for at utviklingen har snudd, sa Lindh. Sverige har dette halvåret formannskapet i EU.

Produkter fra bosettingene Samtidig uttrykte EUs kommissær for utenrikspolitiske saker, Chris Patten, på nytt EUs frustrasjon over at israelske eksportører merker frukt fra jødiske bosettinger "Produsert i Israel". Selv om saken er et teknisk spørsmål som tollmyndighetene fortsatt vurderer, illustrerer den EU-landenes holdning at de palestinske områdene ikke er Israel.

– Dersom Israel ønsker å hevde at produkter fra bosettingene er av israelsk opprinnelse, er det en tolkning som EUs tollmyndigheter ikke vil dele, sa Patten.

Selv om produktene fra bosettingene bare utgjør 1 prosent av den totale importen fra Israel, vil saken bli tatt opp med stor styrke på mandagens møte, ifølge kilder med god kjennskap til møteplanen.

EU er Israels viktigste handelspartner, med nærmere halvparten av Israels import og en tredel av eksporten, ifølge EU-kommisjonen.

Samtidig bidrar EU med halvparten av pengene som trengs for å holde de palestinske selvstyremyndighetene oppe så lenge Israel nekter å utbetale skatt som innkreves på vegne av palestinerne. De arabiske landene bidrar med resten

Israels EU-ambassadør Harry Kney-Tal innrømmer at EU åpenbart ønsker å sende et politisk signal. Men samtidig advarte han om at forsøket kan slå tilbake.

– Europeerne kan ikke søke å spille en større rolle i regionen hvis de samtidig skal ødelegge sin troverdighet i israelernes øyne, sier han.

NTB-AFP