Når støvet en gang får lagt seg etter den angivelige prøvesprengningen i Nord-Korea mandag, gjenstår å få svar på kanskje det vesentligste av alle spørsmål:

Har Nord-Korea virkelig bomben?

DE SEISMISKE SIGNATURENE etterlater ikke tvil om at en atomladning ble utløst. Men det er uenighet om størrelsen, og det er uenighet om det dreier seg om en virkelig bombe, eller om det er en atomsprengladning.

Nord-Korea oppfører seg som om det er en bombe, og landet venter nå på den internasjonale anerkjennelsen av at landet er blitt det åttende offisielle medlem av atomklubben.

Og så går ryktene om at det i løpet av kort tid vil bli gjennomført en ny prøvesprengning. Det skal pågå forberedelser til noe som kan tolkes som en ny sprengning, og det er neppe noe dårlig tips at all verdens spionsatellitter nå er styrt mot områdene i den nordvestlige delen av landet der prøvefeltene finnes.

NORD-KOREA HAR hatt et aktivt atomvåpenprogram siden slutten av 1950-årene, men det var først midt på 1980-tallet at det ble virkelig bekymring over landets kapasiteter.

Landet har avansert teknologi, og skal tidligere har solgt teknologi blant annet for rakettproduksjon til både Syria og Libya. Det sier muligens sitt at gårsdagens kraftigste reaksjon fra USAs president George W. Bush var en sterk advarsel til Nord-Korea om å ikke eksportere sin teknologiske viten til andre land som måtte ha atomvåpenambisjoner.

Forhandlingene mellom Nord-Korea, Sør-Korea, Japan, Kina, Russland og USA for å få Nord-Korea til å avstå fra sitt atomvåpenprogram ble avbrutt i fjor. Tross gjentatte forsøk på å komme i gang igjen, har dette ikke lykkes. I stedet avfyres et atomladning en dag etter niårsdagen for Kim Jong Ils maktovertagelse og dagen før landets nasjonaldag.

SANKSJONER. GJENGJELDELSESAKSJONER. Det var en del av de bærende reaksjoner etter at nyheten om sprengningen ble sluppet i morgentimene (norsk tid) mandag.

Men det blir neppe noe av. Verdenssamfunnet har spekulert i mange år på hva det skal gjøre med Nord-Korea og landets egenrådige ledelse. Uten å komme opp med noe svar til å leve med.

Den oppståtte situasjon vil havne på bordet til FNs sikkerhetsråd. Og forbli der. Kina vil nødig stanse mat— og oljeleveransene til Nord-Korea. I sterk egoisme. Vinteren nærmer seg, og de kinesiske lederne ser nødig landet sitt oversvømt av sultne nord-koreanere. Den siste måneden er store kinesiske tropper forflyttet til grensen for å «forsegle» den. Sør-Korea vil antakelig stoppe en del bistandsprosjekter i en overgang, men med sluttmål gjenforening ønsker regjeringen i Seoul så åpne kanaler som mulig.

Gjengjeldelsesaksjoner. Ja, hvem skal stå for dem? USA som verken har våpen eller mannskap på plass før om tidligst en måned?

Dessuten vil slike aksjoner antakelig utløse en hevn fra nord. Uberegnelige Nord-Korea har både mannskap og våpen til å legge store deler av Seoul og resten av Sør-Korea i grus, uten særlig å frykte.

I mellomtiden er det viktig å finne ut om Nord-Korea har bomben.