Burmas frigitte opposisjonsleder Aung San Suu Kyi ber burmeserne kjempe for sine rettigheter og kreve demokrati.

— Ytringsfrihet er grunnlaget for demokratisk frihet, sa fredsprisvinneren søndag i sin første tale etter løslatelsen.

Tusenvis av tilhengere var møtt fram utenfor Den nasjonale demokratiligaens kontor i Rangoon for å høre lederen av den burmesiske demokratibevegelsen tale.

Raftoprisvinneren og Nobelprisvinneren fra 1991 har sittet 15 av de siste 21 årene i fengsel og husarrest, og det var en lydhør forsamling som ventet på henne.

— Dersom vi ønsker å oppnå det vi ønsker, må vi gjøre det på riktig måte. Ytringsfrihet er grunnlaget for demokratisk frihet, sa Suu Kyi.

Ydmyk

Selv om militærjuntaen styrer med hard hånd i Burma og nylig sikret seg videre makt gjennom et alt annet enn fritt og rettferdig valg, oppfordret Aung San Suu Kyi sine tilhengere til ikke å gi opp kampen.

— Demokrati er når folket kan styre sine ledere. Jeg kommer til å akseptere at folket styrer meg, sa hun.

Samtidig var hun ydmyk overfor det faktum at hun har sittet isolert siden 2003.

— La oss få vite hva dere tenker, hva dere vil. Jeg vil vite hvordan folk har endret seg de siste seks årene, sa hun videre.

— Vær så snill å ikke gi opp håpet, det er ingen grunn til å miste motet. Selv om dere ikke er opptatt av politikk, vil dere måtte forholde dere til politikken, sa Suu Kyi, som også sier at hun ikke bærer på aggresjon mot militærjuntaen.

— Jeg er ikke sint på menneskene som holdt meg innelåst. Sikkerhetstjenesten behandlet meg bra. Nå ber jeg dem om også å behandle folket bra.

Venter endring India, som har nære forbindelser med juntaen i Burma og som sjelden kommenterer utviklingen i nabolandet, sa søndag at løslatelsen av Suu Kyi bærer bud om politisk forandring.

— Indias regjering hilser frigivelsen velkommen. Vi er trygge på at løslatelsen av Aung San Suu Kyi vil bidra til en mer inkluderende tilnærming i arbeidet om å skape politisk endring, heter det i en uttalelse fra indiske myndigheter. Lørdag ettermiddag kunne opposisjonslederen og nobelprisvinneren, av mange ansett som håpets symbol i Burma, hilse tusenvis av jublende tilhengere som hadde samlet seg foran porten til huset hennes. Ifølge Reuters brølte folkemengden så høyt av glede at Aung San Suu Kyi måtte vente med å tale.

— Det er en tid for stillhet, og det er en tid for å snakke. Vi må arbeide sammen for å nå våre mål, var den 65 år gamle opposisjonens førstedames budskap til folket.

Deretter stilte hun krav om at alle landets 2200 politiske fanger må løslates.

En av tilhengerne kastet en blomst til Suu Kyi, som straks festet den i håret sitt, før hun inviterte alle til å komme til et politisk møte i hovedkvarteret til partiet hennes, Den nasjonale demokratiligaen (NLD), søndag.

**Les også:

Aung Sang Suu Kyi er løslatt**

Hylles av Obama

Reaksjonene på løslatelsen lot ikke vente på seg.

— Hun er en av mine helter og en inspirasjon for alle som jobber for å fremme menneskerettighetene i Burma og resten av verden, sier USAs president Barack Obama.

Den britiske statsministeren David Cameron kaller løslatelsen «overmoden», mens Frankrikes president Nicholas Sarkozy advarer mot å innføre nye restriksjoner for opposisjonslederen.

Utviklingsminister Erik Solheim (SV) sier til NTB at han er meget glad for at Aung San Suu Kyi er løslatt.

— Men det gjenstår å se om løslatelsen innebærer noe reelt linjeskifte fra juntaen, understreker Solheim.

Han poengterer at Suu Kyi er blitt løslatt flere ganger tidligere, bare for å bli plassert i husarrest igjen i løpet av kort tid under et eller annet påskudd fra juntaen. Det gjenstår å se om dette vil skje igjen.

  • Erik Solheim:

— For tidlig å vurdere betydningen

  • **Burmakomiteen:

— Løslatelsen endrer ikke noe**

  • **Bondevik:

— Ingen grunn til å la seg blende**

  • **Støre:

— Må gis alle friheter hun har krav på** To tiår i husarrest

Suu Kyi, som fikk nobelprisen i 1991, har tilbrakt 15 av de siste 21 årene i husarrest og har ikke opplevd en eneste dag i frihet siden mai 2003.

I mai i fjor ble husarresten forlenget med 18 måneder da en uinvitert amerikaner svømte over en innsjø til huset hennes. Mannen ble dømt til syv års straffarbeid for å ha tatt seg inn i huset til fredsprisvinneren.

— En menneskemengde på flere hundre mennesker stormet mot huset hennes idet politiet fjernet barrikadene, forteller et øyenvitne på stedet til Reuters.

Suu Kyi kom tilbake til Burma i 1988 etter mange år i eksil. Året før hadde landets diktator Ne Win fått misnøyen i befolkningen til å eksplodere med sitt vedtak om at landets sedler kun skulle være i valører som kunne deles på 9, skriver TT. Med ett slag var sparepengene til store deler av befolkningen verdiløse.

Suu Kyi gjorde sine første politiske opptredener og ble raskt utnevnt til leder for partiet NLD.

**Les også:

De militære vant som ventet i Burma**

Overlegen valgseier

I 1989 ble hun arrestert første gang. Året etter vant NLD overraskende en overlegen seier i valget på ny nasjonalforsamling. Men landets militære junta, ledet av general Than Shwe, annullerte resultatet og nektet å gi fra seg makten.

I år forsøkte juntaen å skape legitimitet for sitt styre ved å gjennomføre et valg på en nyopprettet nasjonalforsamling i helgen.

Nå mener mange at de løslater Suu Kyi for å bedre Burmas forhold til omverdenen. Men Suu Kyi kan også undergrave juntaens arbeid. Fredsprisvinneren har hatt evnen til å samle millioner av burmesere tidligere.

Få tror at denne støtten er forsvunnet, selv om partiet NLD nå er tvangsoppløst og Suu Kyi er blitt holdt borte fra offentligheten. Da hun ble løslatt fra husarrest sist, i 2002, trakk hun store menneskemengder overalt hvor hun dro.