Dagboken, 5. april

Dagboken, 6. april

Nei, jeg trenger ingen påminnelse: Dette utrolig vakre landet som «alle» vil eie bader i blod. BADER I BLOD!

Jeg håper bare at min svoger Saleh ikke får rett i det han sa under den direktesendte talen til Bush onsdag: «Bare vent, Marit, du skal få se at nå vil de israelske soldatene prøve å drepe så mange palestinere som mulig før Powell kommer i neste uke. Jødene sier jo at en god araber er en færre araber».

Dessverre ser det akkurat nå ut som om Saleh vet hva han snakker om. I natt bombet Israel Jenin flyktningleir. Jeg har nesten ikke sovet. Etter at våre jødiske venner Joav med familie dro hjem nærmere midnatt (de raser over Israel), fulgte vi bombingen live på tv og hørte fortvilede innbyggere ringe inn til tv-stasjonen med en desperasjon i stemmen som... Ubeskrivelig!

Tidlig i dag (lørdag) sier de på tv at det ligger flere hundre skadde palestinere på gatene i leiren. Hvor mange som er drept vet vel ingen ennå.

Tenk på barna under kamphelikoptrene mens bombene slippes over flyktningleiren! I en slik leir vrimler det av barn, hver av dem unike og vakre spirer som vil hjem igjen og vokse opp i normale omgivelser! De er flyktninger fordi deres besteforeldre ble fordrevet av Israel. Fortvilte barn som ikke har noen steder å gjemme seg. Ingen beskyttelse mot Sharons galskap.

Dette vakre landet bader i blod som kommer fra mennesker som er — eller var - så like. Jøder og arabere er begge semitter. Palestinerne var vant til å kalle jødene «fettere». På mange måter kan du ikke skjelne dem fra hverandre. Og de bor også tett i tett, men ikke sammen slik de gjorde før den jødiske staten ble opprettet.

Blant de røde villblomstene i hagen, som står så tett og er så like at jeg må studere dem på nært hold for å skjelne dem fra hverandre, går jeg nå og lar tankene vandre fritt:

HOLOCAUST. Jødene må være trygge der de bor, her og i andre land i verden!

Men hvorfor vil de ha dette landet for seg selv? Hvorfor kan ikke alle som naturlig hører hjemme her leve sammen? En virkelig demokratisk, multietnisk stat med like rettigheter for jøder, muslimer, kristne og drusere i hele det gamle Palestina. Ah, det ville vært flott! Jeg skjønner jo at jøder kan drømme om å være de eneste som bor her, men å si det med ord, geværer, tanks og kamphelikoptere uten å skamme seg, det skjønner jeg ikke!

Om bare noen kunne erklære alle typer semitter utrydningstruede og frede dem! Og så la alle palestinerne som ble rykket opp med roten i 1948 og i 1967 få komme tilbake til sitt naturlige miljø. Palestinerne liker seg best der de hører hjemme og er vakrest i sine gamle klær.

Tenk om Jonas og jeg kunne fått være med på en slik gedigen redningsaksjon. Det ser dårlig ut, men jeg håper!

I ISRAEL: Hver dag vil Marit Netland levere dagboknotater til Bergens Tidende.