Det ble klart da EU-landenes ledere møttes i Berlin i helgen for å feire at det er 50 år siden undertegnelsen av Romatraktaten som la grunnlaget for dagens EU.

Tysklands forbundskansler og sittende EU-leder Angela Merkel benyttet anledningen til å rette en sterk advarsel til de 27 medlemslandenes stats— og regjeringssjefer. Dersom EU ikke greier å løse dagens institusjonelle krise, vil det være en «historisk forsømmelse», fastslo Merkel.

Hun lovet derfor å presse på for å få vedtatt en kjøreplan på EU-toppmøtet i juni for hvordan EU kan løse krisen om grunnlovstraktaten.

I Berlin-erklæringen, som ble undertegnet søndag, heter det at man innen valget på nytt EU-parlament i 2009 skal skape et nytt felles «grunnlag» for EU.

Dersom den tidsfristen skal holdes, må EU-landene trolig løse uenigheten om grunnlovstraktaten innen utgangen av dette året. Det er nødvendig fordi ratifiseringen av en ny grunnlovstraktat i samtlige EU-land kan ta opptil halvannet år.

Delte meninger

Danmarks statsminister Anders Fogh Rasmussen bekreftet at man nå har som mål å komme opp med en ny traktat under Portugals EU-formannskap andre halvår i år.

– Vi vil tilstrebe å nå en politisk konklusjon innen utgangen av året, sa han.

Samtidig erkjente han at det er delte meninger om dette blant EU-landene. Polens president Lech Kaczynski sa søndag at det er urealistisk å tro at man vil få vedtatt en ny EU-traktat innen 2009.

Forbundskansler Merkel insisterer likevel på at det er helt nødvendig. Hun la søndag ikke skjul på at dagens EU er sterkt handlingslammet som følge av den fastkjørte striden om grunnlovstraktaten. Hun fastholdt også at problemene ikke blir løst ved å utsette dem.

Kreativ galskap

Det brygger dermed opp til nye, tøffe forhandlingsrunder mellom EU-landene. Romano Prodi, Italias statsminister og tidligere president for EU-kommisjonen, sa at EU må gjenoppdage noe av dens kreative galskap for å løse problemene.

Det er likevel uklart hvor forpliktet EU-landene faktisk føler seg av tidsplanen i Berlin-erklæringen. Den ble nemlig utarbeidet av EUs formannskapsland Tyskland og undertegnet kun av lederne for de tre EU-institusjonene (Ministerrådet, Kommisjonen og Parlamentet). EU-landenes ledere skrev ikke under.

Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt ga inntrykk av at han ser Berlin-erklæringen som en festtekst uten forpliktelser.

– For meg har den ingen politiske bindinger, sa han i Berlin.

Berlin som symbol

Søndagens feiring i Berlin var ellers preget av store ord om de siste 50 års omveltninger i Europa. Forbundskansler Merkel brukte sin personlige historie og byen Berlin som illustrasjon.

– Arenaen for vår feiring i dag kunne knapt ha vært mer symbolsk. For vi feirer i Berlin, en by som fram til for 18 år siden var delt av en mur, av piggtråd, av soldater med ordre om å skyte, sa Merkel.

– Noen få meter herfra endte min vei, sa Merkel, og forklarte hvordan Berlinmuren også splittet hennes familie.

Merkel la spesielt vekt på toleranse i sin tale.

– Det er den egenskap som for meg utgjør Europas sjel. Det har tatt oss århundrer å lære dette. På veien til toleransen har vi måttet gjennomleve katastrofer, sa hun.

KAI PFAFFENBACH
CHRISTIAN CHARISIUS
THIERRY ROGE