Den mirakuløse nyheten om at de 33 arbeiderne var funnet i god behold 700 meter under bakken har gledet hele Chile. Over to uker uten livstegn fra dem, hadde fått mange til å miste motet.

Nå blir oppgaven å holde liv i dem samtidig som det arbeides med å bore et større hull der de kan hentes opp. Det kan ta flere måneder og er langt fra ufarlig.

Hylser med druesukker og flytende ernæring, samt medisiner og andre nødvendigheter skal nå sendes ned gjennom «navlestrengen», borehullet med en diameter på størrelse med en grapefrukt. Brev fra slektningene skal hjelpe arbeiderne å holde motet oppe i det 50 kvadratmeter store rommet de har søkt tilflukt i.

Håp om lykkelig slutt

Bilder fra videokameraer som ble senket ned i hullet i San Jose-gruva nord i Chile, viser at arbeiderne er i forbausende god behold etter over to uker under jorda.

— Ventingen er helt annerledes nå. Det er venting uten angst. Det er ikke over, men vi har mye større håp om at dette vil få en lykkelig slutt, sier Elias Barros (57) som venter på å få broren sin opp fra mørket.

— Dette har vært et 17 dager langt mareritt, sier 42-åringen Sandro Rojas, som har en bror, to fettere og en nevø i dypet.

— Når jeg ser broren min igjen, skal jeg fortelle ham at jeg er glad i ham og dekke ham med kyss. For å være ærlig vet jeg ikke om jeg vil være i stand til å snakke, jeg er så begeistret, sier han.

Familie, venner og redningsmannskaper feiret funnet av arbeiderne med grillfest, musikk og dans søndag kveld.

Det var etter at president Sebastián Piñera hadde lest opp en lapp som gruvearbeiderne hadde festet til boret som hadde nådd ned til rommet de satt i.

«Vi er i god behold alle 33 i tilfluktsrommet», var budskapet fra de 33 som mange antok var døde.

Boret døgnet rundt

Redningsmannskapene har jobbet døgnet rundt med å bore seg ned til der de trodde gruvearbeiderne befant seg. Flere bomboringer og flere nye ras i gruvegangen gjorde arbeidet frustrerende og vanskelig.

Så på søndag ble det først meldt at noen av redningsarbeiderne hadde hørt banking på boret. Da boret ble trukket ut, var det to lapper i en plastmappe knyttet til tuppen av boret.

Den ene lappen var meldingen om at de var i live, og den andre var et brev fra gruvearbeideren Mario Gómez til sin kone Liliana Ramírez. I brevet skrev han at de kunne høre boret og at de var sikre på at de skulle bli berget.

Flere hull

Det skal nå drilles minst to nye hull ned til arbeiderne. Det ene skal sikre kommunikasjon og ventilasjon. Det andre skal brukes til å hente arbeiderne opp. Kraftigere maskiner er på vei fra en annen gruve for å gjøre jobben, men det gjenstår å finne ut hvor det er trygt å bore uten at det fører til flere ras. Arbeidet kan ta tre-fire måneder, ifølge Andre Sougarret som leder borearbeidet.

Arbeiderne har holdt seg i live ved hjelp av vann fra vanntanker og fra boremaskinene. Men de har hatt lite mat de 17 dagene etter gruveulykken.

De innesperrede mennene må også selv jobbe mens redningsarbeidet foregår, blant annet med å fjerne sand og stein som drysser ned mens den nye tunnelen drilles.

Regjeringen har sparket flere ledere i tilsynsmyndigheten for gruvenæringen etter ulykken og varslet at etaten skal gjennomgås. Det har vært flere ulykker i den lille gruva de siste årene, og 16 mennesker har mistet livet.