— Noen ser oss som en trussel mot Europa, men vi er håpet for Europa, sa Syrizaleder Alexis Tsipras på sitt store folkemøte her i Aten torsdag.

— Vi er begynnelsen på et nytt og forbedret Europa.

Etter all sannsynlighet velger grekerne Tsipras til ny statsminister søndag. De håper at han kan levere det han lover; en ny retning for landet og litt pusterom fra de kvelende sparetiltakene.

I Brussel og Berlin frykter man det motsatte — at en ny regjering som trosser EUs formaninger vil kaste Hellas, og kanskje hele kontinentet, ut i en ny dyp krise.

Vil ha endring

— Det greske folket er oppgitt, men håper på at Syriza kan gi dem noe nytt. Det sier Nadia Valavani, som er parlamentskandidat for Syriza og ansvarlig for partiets utenrikspolitikk, i et intervju med BT.

— Forventningene blant det greske folket et ekstremt lave, men samtidig er forventningene til endring store. Hvis vi klarer å gjennomføre bare en del av programmet vårt, vil det signalisere at vi er på vei i en ny retning, sier Valavani, som er en av partiets veteraner.

Vi treffer henne på et valgmøte i Aten, der optimismen ligger tykt i lokalet. Samtidig er det tydelig på alle Syriza-samlinger vi deltar på, at bekymringen ligger like under overflaten.

— Vi skal prøve å gjennomføre alt vi har lovet. Hvis vi kan klare det, vil vi gjøre oss fortjent til det mandatet velgerne gir oss. Det er først når folk ser at ting endrer seg at vi har et ekte flertall.

Bitter Troika

Ikke alle er like begeistret for utsiktene til en ny, gresk vår. Advarslene har kommet tett som hagl de siste ukene, fra tyske regjeringstopper, fra EU-apparatet og fra Davos - der all verdens makt og penger nå er samlet til sin årlige konferanse: Tsipras må ikke tro at han vil få hjelp hvis ikke han holder avtalene Hellas har inngått.

Ordet «grexit» har gjenoppstått - det spekuleres i om grekerne nå vil bli sparket ut av eurosonen.

Les også:

Det store spørsmålet er hvor steile frontene vil være dersom Syriza nå kommer i regjering. Kan Tsipras forhandle frem en krisepakke som resten av EU kan godta, og samtidig holde det han har lovet sine velgere? Vil EU, og spesielt Tyskland, gi Syriza litt slingringsmonn slik at det er mulig å finne en løsning? Eller vil tyskerne presse Syriza rett i grøften for å sette et eksempel for andre opprørere, for eksempel spanske Podemos?

Allerede i februar skal Hellas motta en stor utbetaling fra sine kreditorer. Det blir ingen penger uten at troikaen (se fakta) gir grønt lys, etter å ha vurdert om grekerne oppfyller betingelsene. Syriza har sagt at de ikke anerkjenner troikaen. Hvordan skal de omgå dette problemet?

Mildere retorikk

Syriza har tidligere hatt en aggressiv og til dels fiendtlig holdning til den såkalte troikaen. Tsipras har kommet med svært skarpe utfall mot den tyske kansleren Angela Merkel, blant annet. Partiet har imidlertid gradvis moderert posisjonen sin de siste to årene, ettersom de vokste seg større og regjeringsmakt ble mer sannsynlig.

— Utgangspunktet for det vi vil gjøre i regjering er Tessaloniki-programmet. Dette vil vi presentere i parlamentet som regjeringens politiske program, sier Valavani. Dette er plattformen partiet vedtok i september (se faktaboks).

Les også:

Programmet har fire grunnpilarer: å løse den umiddelbare, humanitære krisen, å skape vekst og økt rettferdighet i fordeling av byrdene, å øke sysselsettingen og å reformere det politiske systemet.

Den største endringen Syriza etterlyser er at budsjettkutt og sparing erstattes med vekst. I stedet for å kutte lønninger og sparke offentlig ansatte, vil de forbedre økonomien gjennom investeringer og økt aktivitet. De vil også heve minimumslønnen og sørge for at staten får økte inntekter. Det siste vil de gjøre ved å gå mer aggressivt etter skatteunndragelse, korrupsjon og kapitalflukt.

Må bli tydelig

— Det første Syriza må gjøre for å ha suksess etter en eventuell valgseier, er å bli tydeligere, sier den tyske økonomen Jens Bastian. Han bor i Hellas og har vært rådgiver i Task Force for Greece of the European Commission.

— Syriza må først og fremst finne en enhetlig måte å kommunisere på, overfor EUs institusjoner, overfor finansmarkedene og overfor den greske sentralbanken. Vi har sett en kakofoni av forslag fra forskjellige Syriza-representanter den siste tiden. Det gjør det vanskelig å identifisere nøyaktig hva de egentlig vil, sier Bastian.

Det faktum at Syriza er en ny, politisk størrelse uten regjeringserfaring gjør dem både attraktive og usikker, mener økonomen.

— De har ingen bindinger til det etablerte systemet, til de politiske familiene som har hatt makten de siste tiår. Det gjør dem attraktive for mange velgere. Spørsmålet er: Forstår de kompleksiteten i oppgaven som ligger foran dem? At det haster å fatte beslutninger og at disse må forhandles og kommuniseres klart og tydelig?

Lyspunkt

Bastian mener likevel Syriza har muligheter. Stimuleringsprogrammet som ble kunngjort av den europeiske sentralbanken denne uken (såkalte kvantitative lettelser), har både en kjepp og en gulrot for Hellas, mener tyskeren. Men Syriza er nødt til å forhandle, og finne et kompromiss med troikaen og sentralbanken, dersom de skal komme seg helskinnet gjennom våren, sier han.

— Hellas kan ikke pr. i dag finansiere staten selv gjennom det åpne markedet. De trenger hjelp fra internasjonale kreditorer. Den europeiske sentralbanken og IMF vil ha forsikringer om at det finnes en plan for hvordan staten skal finansieres de neste tolv månedene, sier Bastian.

Mens den europeiske delen av kriseprogrammet utløper i februar, fortsetter IMFs del av lånet til våren 2016. Bastian mener det ligger en håndsrekning til en ny regjering i stimuleringsprogrammet.

— Der er også en gulrot. Sentralbanken har åpnet et vindu for Hellas ved å si at landet kan inkluderes i programmet i juli, dersom de oppfyller visse økonomiske kriterier. Dermed gir de en ny, gresk regjering litt pusterom og fleksibilitet til å formulere politiske løsninger, sier Bastian.