FRANK M. ROSSAVIK

HEIDI TAKSDAL SKJESETH

Frank.rossavik@skynet.be

Toulouse/Brussel

I dag skjer det i Frankrike. Ja-siden håper til det siste at mange ombestemmer seg i stemmeboksen, men ekspertene tror løpet har vært kjørt i minst en uke.

I kveld vil Frankrike nok ha avvist grunnlovstraktaten — og EU vil stå midt i sin største krise til nå.

Da kan taxisjåfør Michel Durand i Toulouse stå som symbol for nei'et. For vel er ytre høyre og ytre venstre nei-sidens kjerneland, men uten et innhogg i sentrum, kunne den aldri ha vunnet. Durand presenterer seg som «vanlig moderat, verken sosialist eller liberalist». Han har grunnlovstraktaten på dashbordet. Heftet er slitt, og grundig bruk av markør viser at alt er lest.

— Det er ingen dårlig traktat. På noen felt ville den gitt et bedre EU, sier han. Men Durand mener den stadfester at EU er blitt «for markedsliberalistisk».

— Ja-siden har rett i at det ikke står noe nytt om markedsøkonomi som ikke sto i gamle traktater. Men det er egentlig ett fett, for det er nå jeg har sjansen til å si fra om at jeg mener EU utvikler seg feil, sier Durand.

Flyideal

Han understreker poenget:

— Det er nå de gir meg en tekst de ber meg si ja eller nei til. Jeg leser den, og finner ut at jeg ikke liker det som står, og derfor stemmer jeg nei.

Michel Durand mener også at traktaten gjør EU mer sentralstyrt enn før.

— Jeg vil ha et EU der hver land har sin egenart og der vi kan la alle land bidra med sitt til fellesskapet. Det er en uting at de enkelte landenes vetorett uthules mer og mer, sier taxisjåfør Durand.

Hans ideal for EU er det nye kjempeflyet Airbus 380, som bygges like utenfor Toulouse.

— Her bidrar mange land med hver sine deler. Slik burde det vært med EU også.

Husmor Odile Tassin i Paris kan stå som Michel Durands motstykke. Vi møter henne og faren på togstasjonen St. Lazare midt i verdensbyen. Tassin har også hatt tid til å lese traktaten fra A til Å, og er kommet til motsatt konklusjon.

Vil sitte hjemme

— Jeg mener traktaten er et stort skritt i riktig retning. Den skaper en mer rettferdig maktfordeling, større demokrati og fremfor alt et sterkere Europa, sier hun.

— Vi må bygge en sterk og samlet Union som kan møte konkurransen fra USA og Kina.

— Jeg blir veldig, veldig trist hvis nei-siden vinner. Men ja-siden har seg selv å takke, den er kommet altfor sent på banen, sier Odile Tassin.

Hennes far, Bernard Temeliu, er derimot tviler - og har tenkt å sitte hjemme.

— Jeg har hørt både på ja- og nei-siden, og ingen av dem har overbevist meg. For en gammel mann som meg spiller det jo også knapt noen rolle hvordan det går, sier han, og prøver - til datterens beskjemmelse - å gjøre kål på alle bilder ved å geipe og rekke tunge.