– Vi ser mye rart i denne jobben. Hva folk kan finne på å gjøre med seg selv eller andre ... Helt utrolig.

Det finnes neppe en vestlending som har undersøkt flere lik en professor Inge Morild. Han anslår 150 til 200 av dem som offer for drap.

Han har også hospitert hos New York-politiet, der han assisterte under obduksjoner.

– På en god dag kunne vi ha ti drap.

– Fluelarver rydder opp

Forskjellen fra hans arbeid med drapsoffer og det som skjer i TV-seriene er stor.

– Vi jobber nokså forskjellig. I CSI tar de seg inn i husene til kriminelle og arresterer folk. Jeg har aldri arrestert noen, og jeg har knapt brukt et våpen siden militæret.

Vi treffer Morild på kontoret hans. På pulten ligger et svært svart/hvitt-foto. Motivet er en hodeskalle som ligger utendørs ved siden av en sprøyte.

– Rundt her er det fluelarver som rydder opp i restene, forteller han.

På innsiden av kontordøren har han klistret opp et bilde av en stor blodflekk. Med speilbildet av Morild i blodet.

– Vi skulle teste hvor stor flekk det ble av en liter blod. Det var en krimtekniker som tok bildet.

Hovedjobben hans er egentlig forskning og undervisning på Universitetet. Men mer enn halve arbeidstiden går med til å bistå politiet med mistenkelige dødsfall.

Liker det makabre i Dexter

Akkurat som i TV-seriene blir rettsmedisinerne tilkalt til åstedet. Der gjør de en første undersøkelse av liket. Senere foretar de en ny og grundigere undersøkelse på Gades Institutt (se egen artikkel).

Av TV-seriene ligger engelske «Tause vitner» nærmere opp til virkeligheten enn de amerikanske, mener han.

– De gjør mye av det vi gjør. Men britene i serien er med på avhør av vitner og mistenkte. Det er ikke vi.

I en annen serie – Dexter – er hovedpersonen rettsmedisiner og ekspert på blodsporanalyse i arbeidstiden. Og seriemorder på fritiden.

– Jeg likte det makabre i historien. Spennende og underholdende.

CSI har han færre godord om.

– De trykker på noen knapper på PC-en, så har de legejournal, tannlegejournal og mye annet. Her ligger nok den største forskjellen til virkeligheten. I Norge er slikt komplett umulig, også på grunn av personvern.

Lik fullt av mark

Han forteller at de svært populære CSI-seriene har fått følger for rettsvesenet.

– Nå forlanger amerikanske juryer DNA-spor og andre high tech-bevis. De stiller krav til nye undersøkelser selv om det er helt urealistisk. De klager på bildekvaliteten fra overvåkingskamera. Antall dømte i saker uten fysiske bevis har gått ned. De tror CSI kan være årsaken.

Morild har også vært involvert i en lang rekke store ulykker, hovedsakelig med å identifisere døde. Blant annet Thailand etter tsunamien, Scandinavian Star, Sleipner og flere flyulykker.

– Hva er de vanskeligste oppdragene rent emosjonelt?

– Ikke noen spesielle egentlig. Det høres fælt ut, men slike reaksjoner forsvinner med tiden. Vi har mekanismer som siler det bort, sier han.

– Så makabert at vi må le

– De verste jobbene er der liket har ligget hjemme på badet i ukevis og kroppen beveger på seg på grunn av all marken inni. Og lukten er fæl.

Inntrykkene fører unektelig til en spesiell humor blant rettsmedisinere.

– Noe er så makabert at vi må le. Humor blir en mestringsmekanisme. Tar man alt inn over seg, så blir man gal.