METTE RISA

Wilhelmsen ble rekruttert til jobben direkte fra et oppdrag i El Salvador for to og et halvt år siden. Oppgaven var å observere en fersk våpenhvile i Nuba-fjellene, men den norske brigaderen har også klart å få et fruktbart samarbeid med begge parter i konflikten i Sudan. 5. juni ble arbeidet belønnet da rammeverket for en fredsavtale ble undertegnet, men nå truer urolighetene i Darfur-regionen en varig avtale for hele landet.

— Vi er avhengige av å få en god løsning for Darfur før en endelig fredsavtale kommer på plass, sier Wilhelmsen.

Tidligere fiender sammen

Da han kom, hadde borgerkrigen mellom opprørsbevegelsen SPLA og regjeringsstyrkene fra Khartoum vart siden 80-tallet. Våpenhvilen var nylig undertegnet i Sveits, og nordmannens oppgave var å overvåke denne. Men han gjorde så mye mer enn det. 250 km veier er ryddet for miner, veiene er utbedret slik at de er farbare også i regntiden, tre flystriper er bygd og 15 skoler og 15 klinikker er rehabilitert. Men det viktigste av alt er trolig måten Wilhelmsen har involvert de to partene i arbeidet.

— I det øverste rådet for JMC, Joint Military Command, sitter det tre representanter fra hver side, samt observatører. Det er dette rådet som har behandlet alle mulige brudd på våpenhvilen, og alle avgjørelser her har vært enstemmige, sier han.

Uten militær beskyttelse

Selv har Wilhelmsen brukt mye tid på å være synlig til stede i Nuba-fjellene, en region på størrelse med Østerrike.

— Det gir folk sikkerhet å se oss, og det sikrer et godt samarbeid fra grasrota og oppover. Og de to partene i konflikten har også garantert for vår sikkerhet. Ingen i observatørkorpset er blitt offer for aggresjon, annet enn heftige diskusjoner på møter.

— Slik må det være, sier brigaderen.

— Det som har gått galt med en rekke FN-operasjoner er at de har pasifisert lokalbefolkningen istedenfor å inkludere dem. Når en bare observerer og rapporterer hva som skjer, blir det ingen utvikling.

Noen av nasjonene som deltar, var i begynnelsen skeptiske til å gå ut over rollen som oberservatører.

— Det er de ikke nå lenger. En må ha med seg både hode og hjerte når en jobber på denne måten, sier Wilhelmsen.

Da han og resten av observatørkorpset kom til området var det 750.000 mennesker i Nubafjellene og et stort antall internt fordrevne. Siden da har antallet økt med 40 prosent.

Muslimer mot muslimer

— Dette er egentlig ikke noen religiøs konflikt. 95 prosent av dem som bor her er muslimer, resten er kristne eller tilhører forskjellige naturreligioner. Kampen har stått mellom regjeringsstyrkene i Khartoum i nord, der sharialovene hersker, og det mer sekulære, men også muslimske sør.

— Det er de samme frontene en ser i Darfur nå, med regjeringsstyrker og milits på den ene siden og opprørsstyrker på den andre. Det har vært problemer der i lang tid, men det er i en mye større dimensjon nå enn tidligere, sier Wilhelmsen.

Tidligere har han jobbet i Palestina, Libanon, Balkan, Kashmir, Sør-Afrika, Zimbabwe, Honduras, El Salvador og Barbados. Og nå får den nyopprettete operasjonen i Darfur nyte godt av hans råd for en vellykket «observasjon»

— Det er sjelden slike oppdrag lykkes.

Ros fra FN

I oktober er oppdraget over, og brigaderen går over pensjonistenes rekker.

— Hvis ikke det dukker opp noe veldig interessant da. Kan ikke male og lage middag hele året, sier han

Og han ønsker ikke at han og JMC skal få all ære for suksessen i Nubafjellene. Wilhelmsen fremhever også bistandsminister Hilde Frafjord Johnson og hennes engasjement, og påpeker hvor viktig det er å ha med USA og Storbritannia.

— Det er ingen tvil om at brigader Wilhelmsen har gjort en kjempejobb, sier Tom Vraalsen, spesialutsending for FNs generalsekretær i Sudan.

— Observatørkorpset har fått dette til å fungere med meget beskjedne midler, og så vidt jeg vet er dette første gangen observatører har operert med aktiv deltakelse av partene.

Vraalsen fremhever brigaderens evne til å bringe partene sammen, og ønsker samtidig å berømme bistandsministeren for sitt engasjement.

<b>HJEMME PÅ BESØK:</b> Jan Erik Wilhelmsen har noen dagers pause fra fredsbyggingen i Sudan. - Det kommer en tid da de må styre alt selv. Den må de være best mulig forberedt på, sier Wilhelmsen.<p/>BJØRN DJUPVIK (foto)<p/>
<b><p/> LYKKELIG BEFRIDD FRA FN-BYRÅKRATIET:</b> - Det har vært korte kommandolinjer, og har jeg hatt behov for å snakke med en ambassadør, har jeg tatt opp telefonrøret og gjort akkurat det, sier brigader Jan Erik Wilhelmsen (t.v.), her på en av sine mange turer rundt om i Nubafjellene. <p/> FOTO: PRIVAT BJØRN DJUPVIK (foto)<p/>