• Finnes det offentlige velferdstilbud for palestinerne?

Navn: Lars Gunnar Lundblad

Stilling: Doktorgradsstipendiat ved UiB, med spesialisering på velferd i Palestina

Aktuell: Krigen i Midtøsten

— Finnes det offentlige velferdstilbud for palestinerne? - Det eksisterer en del tilbud, men det er et annet velferdssystem enn det vi kjenner. Staten er en faktor, men den er svak. Vestbredden har jo en pseudo-stat, kan man si.

De palestinske selvstyremyndighetenes velferdssystem har distriktskontorer rundt om på Gaza, men det dreier seg om minimumstilbud. De er avhengige av tilgang på penger, noe som har vært vanskelig etter nyttår.

UNWRA (FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger, red. anm.) er også en faktor, sammen med zakat-komiteene.

Disse tre blir nevnt som hovedpilarene som velferdsleverandører på Vestbredden. Men ytelsene deres er veldig små og ustabile.

Problemet nå er at USA har utstedt et såkalt «antiterrorist certificate». De som vil ta imot hjelp, må godtgjøre at de ikke har med motstandsfolk eller militante aktivister å gjøre. Dette sertifikatet er til dels med på å lamme strømmen av midler.

- Hvor kommer Hamas inn i bildet? - Det finnes 63 Zakat-komiteer på Vestbredden, og det har vært en økning av disse etter intifadaen. De organiserer klinikker, skoler, sosialkontor, kyllingproduksjon, systuer...kort sagt organiserer de hele infrastrukturen.

Pengene kommer fra zakat, som er en almisse eller et velferdsbidrag. Dette er 2,5 prosent av inntekten, og er kjent som den tredje søylen i islam.

Zakat-komiteene har en litt ulik religiøspolitisk profil. Noen av dem er knyttet nært til regjeringen, andre er Hamas-orienterte.

Hele dette systemet er en del av den islamske fornyingen, her finner du alle valører, fra radikale til moderate muslimer. De har også høy troverdighet blant palestinerne, både sekulære og religiøse. Zakat-komiteene fremstår som ukorrupte og antibyråkratiske.

- Hva slags skille er det mellom disse aktivitetene og den militære siden av Hamas? - Hamas har en politisk, en militær, og en sosial grein. Men til en viss grad er det snakk om de samme folkene, og det kan være vanskelig å gjøre et skille.

Ofte er det slik at de administrative lederne i zakat-komiteene har vært eller er fengslet, ofte uten at Israel har funnet noe å sikte dem for offisielt.

Hamas har, over tid, gått mer og mer inn i det sivile liv. De står frem som et radikalt, sosialt politisk parti, og engasjerer seg i lokalpolitikk. Det heter selvfølgelig ikke Hamas, for det navnet er forbud. Men alle vet hvem de er.

Det sies at Hamas gir utbetalinger til familien til selvmordsbombere, men det kan jeg ikke bekrefte. Komiteen i Jenin, hvor jeg har arbeidet, er veldig opptatt av barna til dem som har mistet livet i kamp. Men da jeg snakket med lederen for sosialkontoret - som nå er fengslet av Israel - fortalte han at de hjelper alle kategorier foreldreløse, til og med barna til «overløperne», altså kollaboratører med Israel.

- Bidrar dette arbeidet til at de har så stor støtte blant befolkningen? - Kritikerne vil si at de til dels bruker de sosiale virkemidlene for å kjøpe seg støtte blant folket. Og de har en stor støtte, både blant apolitiske mennesker og Fatah-tilhengene er det en dreining i retning å støtte Hamas. Man har mistet troen på de sekulære ideologiene. Sosialisme og nasjonalisme fungerer ikke, så de snur seg mot religionen og nytolker den. De finner ting i islam som kan si noe om dagens situasjon, og virke som en frigjørende kraft.

En god del av Hamas-lederne har en sekulær bakgrunn, og kommer fra sekulære institusjoner. Men de tar på seg en religiøs «kappe» fordi det politiske budskapet i islam har en appell.

Men ja, de har en stor støtte. Og det er på langt nær så mange islamister i Palestina som det er antall Hamas-stemmere. Også innenfor Hamas finnes det moderate fløyer som ser at politikk dreier seg om kompromisser.