De tyske folkevalgte sa ja til den nye EU-traktaten med et overveldende flertall, 569 mot 23 stemmer. De fleste nei-stemmene kom fra avhoppere i de to konservative partiene, CDU og CSU.

Rent formelt er dette ikke et endelig tysk ja. Forbundsrådet, et slags overhus, må også istemme. Men det er nå en formalitet og voteringen der skal finne sted 27. mai, bare to dager før folkeavstemningen om samme sak i Frankrike.

Risikerer å tape

Timingen er ikke tilfeldig. Kansler Gerhard Schröder, som sliter med fallende oppslutning og risikerer å tape enda et viktig delstatsvalg i neste uke, vil gjerne hjelpe sin venn Jacques Chirac, som sliter med både å være allment upop og å overbevise franske medborgere om EU-traktatens fortreffelighet.

— Den som ønsker mer demokrati i Europa, må stemme for denne forfatningen, sa Gerhard Schröder.

Opposisjonsleder Angela Merkel hilste traktaten velkommen som et «historisk skritt». Og det ble sagt mye i den duren i Berlin i går.

Så får vi se hvor store ringvirkninger det tyske ja får over grensen vestover. I Frankrike viser meningsmålingene nå dødt løp eller en svak ja-ledelse, etter at nei-siden lenge har vært i tet.

Det er ikke så mye Jacques Chirac som har snudd stemningen. Sosialistpartiet har hentet populære figurer som Lionel Jospin og Simone Veil ned fra sine horn på veggen. Deres sterke appeller for ja synes å ha hatt en effekt.

Men i går fikk nei-siden i Sosialistpartiet en vitaminpille, da tidligere president François Mitterrands enke Danielle erklærte at hun ville stemme nei. Hun hevdet endatil at hennes mann ville ha gjort det samme.

9 av 25 har sagt ja

Akkurat hvilke argumenter som påvirker franskmennene, er ikke lett å si. Debatten foregår på mange plan og om mange tema. Men det later til at ja-siden har suksess med å appellere til franskmennenes tradisjonelt sterke europeiske holdning. Slagordet «man kan ikke være europeer og stemme nei» slår an.

Ja-siden har også gått til felts mot selve nei-siden. Tidligere statsminister Laurent Fabius og andre møter for eksempel kritikk for å ha brutt Sosialistpartiets interne regler ved å drive kampanje for et nei til grunnlovstraktaten, etter at klart flertall av partiets medlemmer sa ja til den gjennom en uravstemning i vinter.

Tidligere denne uken sa parlamentene i Slovakia og Østerrike ja til grunnlovstraktaten, selv om det også i det siste tilfellet gjenstår en votering i Overhuset.

Med de små forbeholdene i Tyskland og Østerrike, har nå ni land av EUs 25 medlemsland endelig godkjent traktaten.

Folkeavstemningen i Frankrike finner sted 29. mai. Nederlenderne følger med som folkeavstemning 1. juni og luxembourgerne 10. juli. I tillegg ventes Malta og Kypros å få unnagjort sine parlamentsvedtak også nå i «vårsesongen».