STEIN VIKSVEEN OG NTBBrussel/PristinaAdvarselen kom etter at en buss var sprengt i luften og syv mennesker drept. Hendelsen er den blodigste i Kosovo på mange måneder. I tillegg til de drepte ble 43 skadd.— Det var menn, kvinner og barn på den bussen, og de som gjorde dette viser total mangel på respekt for menneskeliv og for Kosovos omdømme internasjonalt, sa den britiske brigaderen Robert Fry. Fem busser Bussen som ble sprengt var den første i en kolonne på fem som ble ekskortert av KFOR-soldster. Bussene var på vei til Nis i det sørlige Serbia, med serbere som skulle besøke slektninger eller gjøre andre ærend. Den såkalte Nis-ekspressen går to ganger ukentlig mellom serbiske enklaver i Kosovo og Nis.Bare en kilometer fra grensen, nær byen Podujevo, ble bussen med 60 passasjerer sprengt i luften og totalt ødelagt. Ifølge KFOR må det ha vært mellom 50 og 100 kilo sprengstoff som gikk av. Sprengladningen lå i veikanten, og ble trolig utløst av en wire. Drøftinger i Brussel I Brussel blir det ikke utelukket at bombeattentatet har sammenheng med besøket til den jugoslaviske utenriksministeren Goran Svilanovic og den serbiske visestatsministeren Nebojsa Covic i NATO-hovedkvarteret i Brussel. I to dager har de to hatt omfattende samtaler med blant andre generalsekretær George Robertson.De har drøftet situasjonen i den sørligste delen av Jugoslavia, der opprørerne i den såkalte Frigjøringshæren for Presevo, Medvedja og Bujanovac (UCPMB) har overtatt kontrollen over størstedelen av en demilitarisert sone. Deres mål er å slå denne delen av Jugoslavia sammen Kosovo til en uavhengig stat. NATO advarer For første gang har NATO gått offisielt ut og advart de etniske albanerne. Generalsekretær Robertson sier at situasjonen kan komme ut av kontroll og at store serbiske styrker rykke inn, om det ikke kommer til en snarlig dialog. De nye lederne i Beograd gjør det klart at det er satt grenser for deres tålmodighet med stadige provokasjoner. Attentatet i Kosovo kan være geriljaens forsøk på å signalisere at den ikke kommer til å akseptere en tilbaketrekning fra det sørlige Jugoslavia. Da NATO overtok kontrollen over Kosovo i 1999, fikk de serbiske styrkene forbud mot å oppholde seg nærmere enn fem kilometer fra grensen. På denne måten ble det skapt en 200 kilometer lang og fem kilometer bred sone, der de albanske opprørerne som for det meste består av soldater fra den tidligere UCK-geriljaen i Kosovo, gradvis har overtatt kontrollen.NATO gjør det klart at det ikke blir aktuelt å sende fredsbevarende styrker inn i området.Både utenriksminister Svilanovic og visestatsminister Covic mener at tidspunktet er kommet da serbiske myndigheter gradvis må få tilbake kontrollen over den demilitariserte sonen. De ser for seg en tilbakevending som ifølge Covic skal gjennomføres med tålmodighet og uten ultimatum. Samtidig slår regjeringen i Beograd fast at Jugoslavia aldri gir fra seg denne delen av sitt territorium og at området ikke vil få spesiell status eller selvstyre.Stavanger Aftenblad/Bergens Tidende