Den russiske presidenten Vladimir Putin har startet et forsiktig tilbaketog etter sin uforbeholdne støtte til statsminister Viktor Janukovitsj som vinner av presidentvalget i Ukraina.

Gjennom en talsmann i Utenriksdepartementet er det blitt kjent at Russland ikke vil motsette seg omvalg i landet. Uttalelsen kom etter at nasjonalforsamlingen i Ukraina med klart flertall underkjente resultatet fra andre runde og samtidig vedtok en mistillitserklæring mot den sentrale valgkommisjonen som har utropt Janukovitsj som vinner.

OMVALG BLIR NOK utgangen på den nå noe dempede krisen i Ukraina.

12. desember er allerede antydet som valgdag. Og så spørs det om Janukovitsj og hans tilhengere lar være å falle for fristelsen «å ta nye grep», som igjen kan få sinnene til å koke hos tilhengerne av opposisjonslederen Viktor Jusjtsjenko.

Først må imidlertid landets Høyesterett si sitt. Det skjer mandag. Noen grunn til å regne med at den har en annen oppfatning enn flertallet i nasjonalforsamlingen, er det ikke.

Men den eneste tenkbare løsning — der valgets to hovedpersoner kan komme ut med æren og en politisk fremtid i noenlunde behold - er omvalg.

KRISEN I UKRAINA er på mange måter allerede en omkamp av den kalde krigen. Øst-vest-forbindelsene har aldri vært så dårlige som siden før Berlinmurens fall for temmelig nøyaktig femten år siden.

For Moskva dreier det seg om hvor et revitalisert Russland skal ha innflytelse, og hvilke buffersoner den fallerte supermakt skal ha mot omverdenen.

Altså god gammel geopolitikk.

Dessuten har Ukraina inngått i Putins planer om et fellesmarked med Russland som sentrum, bygget på de tidligere sovjetrepublikkene.

I Moskva frykter man nå at Ukraina under en vestlig orientert president Viktor Jusjtsjenko, skal forsvinne i denne kabalen. Og trekkes både mot EU og et mer fullverdig medlemsskap i NATO. Og uten Ukraina som med sine naturressurser og viktige industrier, vil det ikke være så mye igjen av drømmen om fellesmarkedet bak det gamle jernteppet.

I god gammel kaldkrigs-paranoia oppfatter derfor Kreml den vestlige støtten til Jusjtsjenko som, i beste fall, en uvennlig handlig. Kanskje er det ikke noe dårlig tips at direktelinjen mellom Kreml og Det hvite hus har gått varm de siste dagene. For Ukraina - som rett og slett betyr «grenseland» - er viktig for Moskva.

I denne vurderingen hører også med at hele 68 prosent av de spurte i en fersk russisk meningsmåling, ikke oppfatter Ukraina som «utland».

UKRAINA HAR ALLTID vært et delt land. I de vestlige delene har innbyggerne alltid sett mot vest, de bærer med seg en flere hundre år lang innflytelse, med utgangspunkt i både polsk og tyskøsterriksk overherredømme.

De snakker ukrainsk, og det er blitt på moten hos de oppvoksende generasjoner å lære seg dette til perfeksjon.

I øst er båndene til Russland og det tidligere Sovjetunionen nære og tette. 17 prosent av befolkningen (folketellingen i 2001) er etniske russere. De kom i store strømmer etter andre verdenskrig, dels frivillig, dels tvangsflyttet av Josef Stalin for å bygge opp storindustrien i de østlige regionen. Kullgruver, kjemiske industrier og stålverk.

Økonomisk står de østlige regionene på egne ben. Derfor er det kanskje ikke til å undres over at Donetsk-ordføreren Aleksandr Lukjantsjenko har tatt til orde for et Øst-Ukraina som en selvstyrt republikk. Som han sa det: - Vi kan klare oss uten vesten, men kan de klare seg uten oss?

Derfor er det også all grunn til å regne med at siste ord om Ukrainas fremtid ikke er sagt. Uansett omvalg eller ikke.