MARIT HOLM OG NTB

Først da kidnapperne begynte å skyte, gikk den grusomme sannheten opp for ham.

132 barnegisler, de yngste bare syv år gamle, venter nå på sin skjebne i en minelagt gymnastikksal i Nord-Ossetia.

Også skolegården skal være minelagt. Vettskremte elever ble holdt opp som skjold, slik at kidnapperne ikke skulle bli beskutt mens de la ut eksplosivene.

Skolebarna voktes av bevæpnete kvinner og menn som har festet sprengstoff til kroppene sine, og som truer med å drepe 50 barn for hver kidnapper som blir drept av de russiske sikkerhetsstyrkene som har omringet skolen.

Fortvilte foreldre samlet seg også utenfor skolen i byen Beslan i går.

— Hvert skudd jeg hører er som et skudd inn i hjertet mitt, sa en mor mens tårene strømmet nedover ansiktet hennes.

Mener vi har medansvar

Regjeringer verden over står samlet i fordømmelsen av gisseltakningen sør i Russland.

Psykolog Zoia Grannes (bildet), som selv er fra en av Tsjetsjenias naborepublikker og som i mange år har engasjert seg for tsjetsjenernes sak, understreker at gisselaksjonen ikke vekker annet enn avsky.

— Men for å få bukt med terrorismen, må vi begynne med roten til problemene. Vi i vesten har et medansvar. Vi har lagt bort hele Tsetsjenia-konflikten. Vi er opptatt av Russland som handelspartner og som leverandør av olje og gass. Verken medier eller politikere bryr seg om overgrepene og de systematiske bruddene på menneskerettighetene som skjer der. Det er helt stille, bortsett fra når det smeller. Tsjetsjernerne vet at de blir glemt, og at verden lukker øynene mellom terrorattakkene, sier Grannes.

Hun sier at det fortvilte er at tsjetsjenerne i utgangspunktet hadde en kolossal tro på det demokratiske vesten, og de verdiene det står for.

— Etter elleve år med okkupasjon er mange blitt desillusjonerte. De ser at vestlige demokratier ikke forsvarer små land og folk. Det har vokst opp en hel generasjon som aldri har opplevd annet enn krig og vold og brutalitet. Der et folk går til grunne, avles terrorisme, mener Grannes.

Frykter militær aksjon

Hun registrerer at den russiske regjeringen langt på vei har lykkes i å fremstille gisseltakningen som internasjonal terrorisme. Den russiske forsvarsministeren sa i går at «de har erklært oss krig».

— Det er da en må spørre om hvem som har gått til krig mot hvem. Gisseltakingen er simpel og avskyelig, men ser vi på hva som har skjedd siden 1994, fremstår ikke russerne som moralsk overlegne, påpeker Grannes.

Hun tror russerne vil gå til militær aksjon, slik de gjorde under gisseltakningen i Dubrovka-teatret i oktober 2002.

— Men jeg tror de vil forhandle i noen dager, for at kidnapperne skal bli trette og bløte om hjertet. Jo lenger de sitter og ser på alle barna som har det vondt, dess lettere blir de å ta, antar Grannes. Hun har gode kontakter i Russland og Kaukasus, og har allerede hatt flere russiske soldatmødre på tråden.

— Alle er bekymret for at menneskeliv skal gå tapt, sier Zoia Grannes.

FORTVILELSE: - Hvert skudd jeg hører er som et skudd inn i hjertet mitt, sa en mor mens tårene strømmet nedover ansiktet hennes. Utover dagen i går samlet foreldre, pårørende og nysgjerrige seg for å følge dramaet på nært hold.<p/> FOTO: REUTERS