Noen mediefolk tok resultatet med munter ro. På førstesiden i mandagsutgaven av den venstreliberale Berlin— avisen Tagezeitung, TAZ, er Hellas havnet mellom Spania og Italia - under tittelen «Hellas beveger seg mot venstre».

— Vi tok den dummeste ideen vi kom på og kjørte den, sier førstesidesjef Rüdiger Rossig, vant til å lage satiriske oppslag.

xx

Utfordrer tysk oppskrift Valgdagsmålingen i Hellas søndag kveld viste valgskred til venstrepartiet Syriza: Mellom 35,5 og 39,5 prosent av stemmene gikk til partiet som lover et oppgjør med tysk— inspirert sparepolitikk. Et sted mellom disse tallene avgjøres det om partileder Alexis Tsipras kan danne regjering alene, eller om han må inn i krevende forhandlinger med andre partier. «Håpet vant», twitret partiet søndag kveld. Men løftene Tsipras har gitt velgerne er bratte og stikk i strid med Tysklands kriseoppskrift:

— Slutt på sparepolitikken som EU, med Tyskland i front, har pålagt Hellas i bytte for kriselån, men som har kvalt gresk økonomi og kjørt ungdomsarbeidsløsheten opp i 50 prosent.

— Kraftig sletting av en svimlende statsgjeld som bare har vokst i krisen.

— Kamp mot korrupte økonomiske og politiske eliter som har kontrollert landet i mange år.

Tsipras «ikke radikal »

Alexis Tsipras er ikke spesielt venstrevridd, mener redaksjonen i Berlin- avisen TAZ. Rüdiger Rossig kaller ham «en typisk 1970- talls sosialdemokrat av Willy Brandt- typen».

— Problemet er at hele det politiske sentrum i Tyskland har flyttet seg så langt til høyre at det nå ikke bare er blitt venstrevridd, men «radikalt venstrevridd», å mene at det er feil at pensjonister skal gå sultne og måtte bo på gaten, sier Rossig.

Den tyske angst

Valgresultatet vil trolig gjenopplive «den tyske angst», tror TAZ’ politiske redaktør, Klaus Hillenbrand:

— Mange kommer igjen til å frykte at Tyskland nå vil tape pengene vi har lånt til Hellas. Politisk er dette farlig, ettersom Tyskland har fått to nye anti- europeiske bevegelser i partiet Alternative für Deutschland og Pegida. De kommer til å få mer støtte nå, tipper Hillenbrand.

Opinionen «feilinformert »

Denne angsten har ikke rot i virkeligheten, hevder en annen tysk reporter, gravejournalisten Harald Schumann i den liberale Berlin- avisen Tagesspiegel. Han vant i 2013 den tyske fjernsynsprisen for årets beste dokumentar med filmen «Den hemmelige bankredningen».

Den handlet om hvordan kriselån- pakkene til Hellas og andre stater som vaklet i finanskrisen, først og fremst reddet tyske og franske banker, ikke de respektive statene, som derimot sank stadig dypere ned i gjeldsfella.

— Dette er enkelt å finne ut. Men de fleste tyskere vil ikke høre om det, for det føles bedre å tenke at vi har vært solidariske med de stakkars grekerne og gitt dem penger til å overleve, sier Schumann. Budskapet fra tyske regjeringer har dessuten vært at tyskerne borger for gresk gjeld, og pengene kan gå tapt hvis grekerne stemmer på en ny regjering, sier han.

Schumann vedgår at virkelighetsbeskrivelsen hans ikke er representativ i Tyskland. - I resten av verden er den vanlig. Men i Tyskland er det et ekstremt standpunkt, sier journalisten.

Nå blir det forhandlinger

Før valget i Hellas haglet advarslene fra tyske politikere over greske velgere. Hvis Hellas slå inn på en annen vei, blir det vanskelig, sa finansminister Wolfgang Schäuble. Da blir det ikke mer «hjelp til selvhjelp». Med Syrizas valgskred søndag endres alt, mener TAZ- redaktør Klaus Hillenbrand.

— Selvfølgelig sa de dette på forhånd. Men nå vet regjeringen også selvfølgelig at de må respektere valgresultatet og gå i forhandlinger med Syriza. Jeg tror valget gir håp for gresk demokrati. Om det også blir bra for Europa, gjenstår å se, sier Hillenbrand.

KATASTROFE: Reform- og spareprogrammet som Tyskland og andre kreditorer har forlangt av Hellas i fem år, har ikke virket, fastslår journalist Harald Schumann. - Det er tvert imot en katastrofe. Det er dette Syriza nå må forlange endringer på, mener han.
Jonas Haarr Friestad