PER NYHOLM

Det er snart 30 år siden studentene på Atens polytekniske høyskole reiste seg i en blodig oppstand mot det daværende greske militærstyret.

De brakte ikke oberstene til fall høsten 1973, men de slo en alvorlig sprekk i diktaturets fasade. Året etter gikk oberst-regimet i oppløsning. Demokratiet vendte tilbake — og av de opprørske studentene var tilbake en uforsonlig, marxistisk kjerne, kalt 17. November, som skulle spesialisere seg på attentat mot diplomater, politikere og forretningsfolk.

17. Novembers første og hittil mest omtalte aksjon var drapet i 1975 på den amerikanske etterretningssjefen i Aten, Richard Welsh, en mann som var foraktet og avskydd av den greske hovedstadens venstreorienterte elite.

17. novembergruppen (17N) skulle utarte seg til en av de hardeste terrorcellene i et Europa som var plaget av terrorisme fra Nord-Irland over Vest-Tyskland, Spania og Italia til Hellas og Tyrkia.

Papandreus hånd

Mistanken bredte seg - nettopp fordi gruppen virket så ugjennomtrengelig - at daværende statsminister Andreas Papandreu, sosialist og politisk eventyrer, holdt sin beskyttende hånd over 17N. Andre spekulasjoner ville vite at gruppen ble støttet med penger og våpen av Libyas leder, Muammar Gaddafi, og diverse mer eller mindre offisielle organer i Midtøsten, som brukte Hellas som trappetrinn til Vestens dør.

I lange tider kunne det være ro rundt terroristene. Så slo de til igjen. Det skjedde senest i juni 2000, da 17N drepte den britiske militærattacheen i Aten, brigadegeneral Stephen Saunders.

I alt rakk de greske terroristene å drepe 23 personer, blant dem fire amerikanske og to tyrkiske diplomater. Så begikk de en feil - og i løpet av de siste dagene er det tilsynelatende lykkes den greske sikkerhetstjenesten å nøste opp 17N og arrestere gruppens antatte leder, en mildt utseende, eldre økonom ved navn Alexandros Giotopoulos.

Observatører snakker om en triumf for statsminister Kostas Simitis og for Hellas, som overtar EUs formannskap ved utgangen av året, og som skal arrangere De olympiske leker i 2004. Gjennombrudd i Pireus

Det lenge ventede gjennombruddet i jakten på terroristene inntraff 29. juni, da en mann, identifisert som Savas Xyros, skulle sprenge en bombe utenfor et rederi i Pireus. I stedet såret han seg selv alvorlig. Xyros var i besittelse av en pistol, som ble brukt under et 17N-drap i 1984. Fingeravtrykkene hans svarte til fingeravtrykkene på en bil som 17N brukte i forbindelse med et drap i 1997. Avhørene av Savas Xyros (40), ikonmaler og sønn av en ortodoks prest, brakte politiet til en kjellerleilighet i Aten, full av våpen, sprengstoff, computere, masker, parykker og 17Ns røde fane med den gule, femtakkede stjernen.

I forrige uke fulgte en rekke arrestasjoner, etter at Savas Xyros hadde gått med på å samarbeide med politiet. Blant de pågrepne er to av hans brødre. Kristodoulos Xyros skal ha innrømmet fem drap. Vassilis Xyros sies å ha erklært seg skyldig i drapet på brigadegeneral Saunders og en britisk-gresk forretningsmann, Konstantinos Peratikos.

I går satt minst åtte siktede i politiets varetekt. Flere arrestasjoner ventes i de kommende dagene. Politiet antas å gå etter de såkalte «bestefedrene», som organiserte 17N i 1975. Savas Xyros sies å ha vært 17Ns operative sjef.

«Moderne, sterk stat»

Ifølge politiet er den største fangsten Alexandros Giotopoulos alias Michalis Economou alias Lambros. Politiet var i besittelse av hans fingeravtrykk etter en dom i 1970-årene. Det viste seg å være identisk med fingeravtrykk funnet i kjelleren i Aten. Giotopoulos ble pågrepet av greske spesialstyrker som landet med helikopter på øyen Lipsi i Egæerhavet og arresterte den 60-årige økonomen akkurat da han ville flykte på en hydrofoil til Tyrkia.

Giotopoulos svarer nøye, sies det, til sikkerhetstjenestens profil av 17Ns øverste leder. Han siktes for å ha utført flere drap samt for å ha planlagt andre drap og terrorhandlinger.

«Tiden er inne for at de skyldige må svare for sine ugjerninger,» erklærte statsminister Simitis i helgen. «Seieren over terroristene er en seier for demokratiet og for Hellas som nå viser seg som en moderne, sterk stat.»