— Vi er berømte over hele verden! Det kommer journalister og delegasjoner fra Taiwan og Skandinavia og jeg vet ikke hvorfra. Turistene strømmer til. Snart kommer det SAS-hotell. Til Hasselt!

Michel Froidmont er byråd for miljø og samferdsel i Hasselt, hvilket tydeligvis er en stor fornøyelse.

Det er ikke så rart. Sprudlende Froidmont har vært en nøkkelperson i følgende suksesshistorie:

En kjent historie

Den begynner på kjent vis. Hasselt, 80 kilometer fra Brussel, hovedstad i den flamske provinsen Limburg i Belgia, puster tungt. Biltrafikken vokser og vokser. I selve byen bor kun 70.000, men 250.000 fra åtte omliggende bygder og forsteder skal også inn til sentrum mer eller mindre daglig for å jobbe, studere eller handle.

Indre by begynner å bli ubeboelig. To ringveier greier ikke å lette presset på en sårbar sentrumskjerne. Løsningen by- og regionpolitikerne pusler med, er også godt kjent fra norsk politikk: Enda en bilring må bygges!

Andre planer

Planer, vedtak og penger er på bordet. Men før gravemaskinene ruller inn på markene utenfor byen, i 1995, vinner sosialdemokraten Steve Stevaert valget. Han går i gang med en helt annen løsning, og får med seg det offentlige busselskapet De Lijn, de regionale myndighetene og EU-kommisjonen. I mars 1997 starter prosjektet som skal sette Hasselt på verdenskartet.

Første steg er å bygge om indre sentrumsring, som for Hasselts eldre var kjent som «Den grønne boulevard». De karakteristiske trærne ble senere røsket opp og gaten omgjort til firefelts trafikkmaskin. Men nå stenges to felt, enveiskjøring innføres, brosteinsbelagte promenader og sykkelstier bygges og 450 nye trær plantes.

Andre grep gjøres i raskt tempo: Alle busser blir gratis, rutetilbudet mangedobles, gratis sykler tilbys for daglig utlån, sykkelstier anlegges og bevoktede parkeringsplasser for sykler bygges. Samtidig går næringslivet med på å premiere sykkelbruk blant sine ansatte. Standarden på ytre ringvei forbedres for å friste bilister til å kjøre utenom sentrum. Langs samme ring anlegges gratis parkeringsanlegg slik at folk lett kan sette fra seg bilen og ta buss til byen. Gratis busser altså, som kommer hvert 5. eller 10. minutt det meste av dagen.

Oppveier utgiftene

I 1996, da billetten kostet åtte norske kroner, brukte 27.000 borgere bussen. I fjor var tallet steget til 340.000. Selvsagt koster all denne herligheten penger. Men flere offentlige myndigheter deler på regningen. Gevinsten i form av blant annet reduserte veiutgifter, færre trafikkulykker, miljø og trivsel oppveier utgiftene, forteller Hasselt-politikerne.

— Bussene er mange og fulle. Folk flytter tilbake til sentrum. Bilene er ikke noe problem lenger. Næringslivet gleder seg over økt tilstrømning til sentrum. Vi ser faktisk også at nye utleieblokker bygges uten parkeringsplasser. Leietakerne etterspør dem ikke. De har ikke bil, oppsummerer Michel Carlier, sjef for den bortreiste ordfører Steve Stevaerts kabinett.

Dyr parkering

Men bilene er ikke utryddet fra Hasselt sentrum. De står over alt på dyre korttidsparkeringsplasser. Men bortsett fra parkeringsprisen utenom gratisanleggene, redusert fart og innsnevrede gater møter bilistene ingen hindringer. Gågatene er ikke flere enn i andre byer, og ikke er det verken veiprising eller bompenger.

— Vi ønsker fredelig sameksistens mellom fotgjengere, syklister, busser og biler. Poenget er bare at bilen ikke alene skal diktere betingelsene, sier Michel Carlier og Michel Froidmont før de tar pent farvel og forsvinner, henholdsvis per buss og lånt bysykkel.

OPPTELLING: Bussjåførene i Hasselt har kun en oppgave når bussen står på holdeplassen: Telle passasjerer. Mange passasjerer.
FOTO: JUHA ROININEN