Plutselig ble det helt, dønn stille ved Rockefeller Center. Og det er ganske sjeldent til Manhattan å være. Et par hundre sjokkerte demokrater hadde samlet seg ved nyhetsstudioet til kanalen MSNBC klokken 14 lokal tid i går, for å høre at det ikke lenger var håp.

Like før hadde rapperne i den progressive bandet The Poets stått på scenen på Democracy Plaza noen hundre meter borte, og rappet og remjet illsint under den gigantiske skyskraperen til en av USAs aller største kapitalister, John D. Rockefeller. Om amerikansk dobbeltmoral og politisk sløvsinn. De skulle kanskje vært der en dag eller to tidligere.

Samme formiddag var det også helt stille i demokratenes hovedkvarter i 12. etasje i Madison Avenue nummer 60. Bare en ensom sekretær, alle de andre hadde vært oppe hele natten i i sjøsyk spenning over nok et hårfint presidentvalg.

— Hvor kan jeg dra?

Og akkurat da John Kerry sa sine aller første ord som valg-taper der borte på widescreen-skjermen, måtte Laura Coleman felle en tåre. Hun stod ved MSNBC-studioet og så fortvilet ut.

— I'm baffled. Stunned. Jeg er så opprørt. Jeg var så sikker på at Kerry ville vinne, Dette hadde jeg aldri forestilt meg.

Laura er så sint at det rasler i alle sølvringene. Hun har bodd hele livet på Manhattan.

— Jeg aner ikke hvordan jeg skal takle dette. Kan jeg bli med deg til Norge, kanskje? spør hun, faretruende alvorlig.

— Du må skjønne det, at dette valget kommer til å påvirke måten vi lever på i flere generasjoner framover. Jeg er spesielt bekymret over at Bush får utnevne nye dommere til Høyesterett, han kommer til å gå løs på sosiale programmer, på abortloven, på kvinners rettigheter, you name it, sier hun.

Hun tror det var ungdommen som sviktet Kerry.

— Mens religiøse fanatikere over hele landet stilte opp for Bush. Og disse skal styre USA i fire år til. Terrible, just terrible. Hvor kan jeg dra da? sier Laura, og vandrer rystet videre.

- Lurt og manipulert

Bak nyhetsoppleserne i studio kan millioner av MSNBC-seere tydelig skimte en plakat. Det er Adam Gerber som står der. Han har kommet helt fra Brooklyn denne dagen kun for å vise sin misnøye. Han holder en avis høyt opp i luften. Der har han skrevet ett ord: «Shame!»

Adam er så sint at han skjelver i underkjeven når han snakker.

— Jeg er overbevist om at folk ble lurt og manipulert og skremt til å stemme på Bush. Vi er i krig, Cheney har skremt vettet av folk med snakk om atomsopper i alle amerikanske byer, og snart skal vi angripe Fallujah, roper han, nærmest.

— Det er helt åpenbart at de fattige og mindre priviligerte har stemt mot sitt eget beste. Og det er sykt at den idiotiske propagandaen har gitt oss fire nye år med Bush.

Og akkurat her kommer Gerber i verbalt klammeri med en ortodoks jøde som syns det er bra at så mange stemte mot loven om homofile ekteskap.

Fire år til sommeren?

Kerry har resignert, Bush skal regjere i fire år til, Rockefeller-plassen er ladd av sterke følelser, og iskalde vinder feier opp fra Hudson River.

Det kan ta en stund før det blir mildvær igjen.