Afghanistan, høsten 2001: Omlag 2000 krigsfanger dør under en fangetransport. Øyenvitner hevder at fangene ble sperret inne i konteinere og langsomt kvalt. Andre sier fangene ble skutt mens de fortsatt var innesperret. Senere skal de ha blitt lagt i massegraver ved hjelp av bulldosere.

Styrkene som er beskyldt for å stå bak massakrene tilhørte krigsherren Abdul Rashid Dostum. I 2001 var han blant lederne for Nord-alliansen som kjempet sammen med USA mot Taliban-regimet. Nå er han afghansk general under president Hamid Karzai.

− Politisk smertefullt Spørsmålet om en eventuell gransking av massakren har lenge vært omstridt i USA. En etterforskning i FN-regi ble stanset, og nå ønsker President Barack Obama å gjenoppta granskingen av den snart åtte år gamle hendelsen.

Arne Strand, seniorforsker ved Chr. Michelsens Institutt (CMI), mener det er realistisk. Grunnarbeidet er allerede gjort, og han mener Obama er villig til å gå langt i sine undersøkelser.

− At en gransking ikke har vært gjennomført tidligere, er et politisk og ikke et praktisk problem. Det ble for politisk smertefullt, og innebar å stille spørsmål ved statsbyggingen. Amerikanerne fant det nok heller ikke oportunt å legge seg ut med en militær størrelse som Dostum, sier Strand.

I følge en nylig publisert artikkel i The New York Times, skal Bush-administrasjonen gjentatte ganger ha forsøkt å hindre at saken ble etterforsket fordi dette kunne skade president Karzai.

− Skritt i riktig retning I dag er 60 prosent av Afghanistans parlament tidligere krigsherrer. Med tanke på neste års parlamentsvalg mener Arne Strand en gransking kan være positivt for Afghanistans politiske utvikling.

− Dersom de mister aksept som folkevalgte ved å ha hatt slike posisjoner, kan det være et veldig viktig skritt i riktig retning, sier Strand.

I perioden etter den amerikanske invasjonen i 2001 skal Dostums krigere ha samarbeidet med amerikanske spesialstyrker, mens krigsherren selv fikk utbetalt lønn fra etterretningstjenesten CIA.

− Granskingen er et sterkt signal til president Karzai og Dostum, både ved at amerikanerne gransker det de selv har vært med på og at det stilles spørsmål ved måten den afghanske presidenten utnevner sine underordnede, sier Strand.

Det vil imidlertid neppe skje noen endring før presidentvalget 20. august. Karzai stiller til gjenvalg, og i følge Strand tyder mye på at han vil vinne. Motstanderne har ikke kommet til enighet om en kandidat, og Karzai spiller et taktisk spill ved å alliere seg med dem som kan splitte hans fiender.

− At Karzai har gjeninnsatt krigsherren Dostum i en høytstående stilling i forsvarsledelsen vitner også om hvilket styre han ser for seg de neste årene, sier Strand.

Vanskelig å bevise − Afghanistan har så langt vegret seg mot rettsoppgjør og personlig ansvarliggjøring for internasjonale forbrytelser. Vi kan ikke utelukke at dette har bidratt til den stadig økende voldskulturen i landet, sier Morten Bergsmo, seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO) og tidligere rådgiver ved Den internasjonale straffedomstol (ICC).

Én måte å holde militære ledere strafferettslig ansvarlige for krigsforbrytelser på er gjennom «command responsibility» eller ansvar for overordnede. Denne formen for straffansvar er aktuell når den overordnede unnlot å forhindre eller etterforske forbrytelser begått av underordnede.

− Den militære lederen må ha hatt faktisk kontroll over den underordnede. Det er i praksis ikke lett å bevise, sier Bergsmo.

En granskings— og etterforskningsprosess er tidkrevende, avhengig av hvor rasjonelt den organiseres. Med dårlig ledelse kan det ta flere år før en sak kommer opp for en domstol. Folkerettens utgangspunkt er at nasjonal strafferettspleie skal straffeforfølge krigsforbrytelser. Kun dersom nasjonal evne eller vilje mangler kan det internasjonale samfunn tre inn.

− Det er krevende men ikke umulig å gjennomføre krigsforbrytersaker i konfliktområder. Dersom personer under etterforskning har en innflytelsesrik stilling, vil anklagere og dommere i svake rettssystemer kunne bli utsatt for press som påvirker fremdriften i saken. Det kan være en god investering å styrke kompetansen i nasjonal strafferettspleie på en intelligent måte, sier Bergsmo.

AHMAD MASOOD, REUTERS