— Teaterkunstnere fra hele kloden skal heve sin kollektive røst for fred, sier initiativtakerne. Håpet er at verdensopinionen ikke vil kunne overse at et slikt nettverk av teaterkunstnere i solidaritetens navn leser for fred.

Oppfordringen går ut til alle, enten de leser for 15 mennesker i en stue eller opptrer for 1500 i en svær teatersal. Formålet er firfoldig:

  • La Bush-regjeringen få vite at vi er imot deres krig mot Irak.
  • Tilby forestillinger hvor borgere kan forenes for å nyte en aften med beåndet, komisk teater, der vi samtidig øker den offentlige bevissthet om hvor omfattende krigsmotstanden er.
  • Skape en humoristisk inngang til en sunn samfunnsdialog: Hva KAN vi gjøre lokalt for å stoppe «diplomati ved vold» i vår verden.
  • Samle inn penger til organisasjoner som arbeider for fred og menneskeretter.

Amerikansk initiativ

Initiativet kommer fra en gruppe skuespillere i New York, men de har sendt ballen videre - og institusjonsteatre, frigrupper og andre har grepet den i en rekke land. Så vidt BT har kunnet bringe på det rene, er Totalteatret i Tromsø foreløpig eneste institusjon her til lands som har reagert positivt på utspillet.

Mest massiv synes oppslutningen foreløpig å være i Bush's Own Country, hvor det allerede er varslet lesninger eller andre former for tekstpresentasjon i samtlige stater og på mer enn 400 ulike steder. I byen New York alene blir det over tredve arrangement, og selv casinobyen Las Vegas er med.

Men hvorfor en eldgammel komedie?

Forklaringen er at dette stykket, som den samfunnskritiske komediemesteren Aristofanes første gang fikk oppført i 411 f.Kr., går rett inn i den type problemstilling som verden i dag konfronteres med. Det var de langvarige Peloponneserkrigene som var hans anliggende, og mot dem skrev han flere komedier.

Maner til fordragelighet

«Lysistrata» er så å si en direkte fredspreken. Da krigen har pågått i 21 år, tar kvinnene saken i egne hender. Heltinnen Lysistrata danner en effektiv «fredsorganisasjon» ved å overtale Athens kvinner til å avstå fra alt samkvem med mennene og stenge seg inne på Akropolis til det blir sluttet fred. Hennes avsluttende tale, der hun minner de splittede greske stammene om deres fellesskap og maner til fred og fordragelighet, er en vakker og alvorsfylt tekst som trolig blir å høre på mange språk 3. mars.

Da Bergens Tidende tar en ringerunde til lokale teatre, viser det seg at for noen er dette helt ukjent, mens andre har hørt om initiativet. En av de sistnevnte er Mette Brantzeg, sjef for Sogn og Fjordane Teater. Hun karakteriserer dette som interessant for dem, men har foreløpig ikke banket gjennom noen beslutning.

— Vår hodepine er at vi jobber frem mot en premiere 13. mars, men jeg vil se hva vi kan få til 3. mars. For øvrig kan jeg nevne at vi i april får en gjesteturné i fylket med et stykke om krigsbarn, «Mirad - ein gut frå Bosnia».

Vil ha samarbeid

For Vera Wexelsen ved Hordaland Teater er «Lysistrata-prosjektet» aldeles nytt, men hun tenner umiddelbart på ideen.

— Dette er jo viktig. Selv har vi to forestillinger på turné i den tiden, og resten av skuespillerne våre prøver på et nytt stykke. Men jeg vil ta kontakt med Morten Borgersen på DNS og diskutere om vi kan få til noe sammen. Å bruke teatret i en slik sammenheng, og til og med kunne hente frem en så gammel klassiker, er jo helt genialt. Sier Wexelsen, som selv har satt opp stykket med gymnaselever i Sandefjord for om lag tjue år siden.

Heller ikke Morten Borgersen kjenner til prosjektet, men han ble umiddelbart nysgjerrig og ville finne ut mer for å kunne vurdere om DNS ville gjøre noe.