Det melder nyhetsbyrået Associated Press i kveld.

Ingen vet hvor mange som har mistet livet i katastrofen, offisielt står dødstallet på 294, men New Orleans-borgermester Ray Nagin har sagt at det kan komme opp i 10.000.

Over en million mennesker er evakuert, og USA skattebetalere kan bli nødt til å punge ut med 150 milliarder dollar eller vel 940 milliarder kroner til utbedring av de materielle skadene.

Nødhjelp hoper seg opp

Nødhjelpen strømmer inn til USA, men kommer ikke ut til ofrene for orkanen. Amerikanerne, som er blant verdens beste til å hjelpe andre, mangler trening i selv å ta imot hjelp.

Matvarer, telt og feltsenger hoper seg opp på lagrene. Mye kommer fra andre rike land, men fattige nasjoner som føler at de moralsk sett står i gjeld til gavmilde amerikanere har også sendt sine bidrag — nasjoner som Afghanistan, Bangladesh og Sri Lanka.

Til sammen er det snakk om forsyninger verdt nesten en milliard dollar (6,3 milliarder kroner), sa det amerikanske utenriksdepartementets koordinator for nødhjelpen Harry Thomas torsdag. Han forsvarte seg mot anklager om at hjelpen ikke kommer frem

Første gang

— Når alt kommer til alt, er det første gang vi selv er de som tar imot, sa han. Thomas og mange andre mener kritikken mot president George W. Bush og hans regjering for total mangel på kriseplanlegging er overdreven og urettferdig.

Mange ser annerledes på det, men få vil gå så langt som den sørtyske delstaten Baden-Württembergs konservative helseminister Andreas Renner, som denne uken sa at Bush burde «skytes ned» som straff for sin krisehåndtering. Renner unnskyldte seg senere med at han ikke snakket bokstavelig, men mente «skytes ned i politisk forstand».

«Ingen giftsuppe»

Selv om 80 prosent av New Orleans har vært satt under vann, er det ikke riktig å kalle byen en eneste stor giftsuppe, sier den medisinske eksperten Raoult Ratard. Han frykter ikke først og fremst utbrudd av epidemier i selve byområdet, der det i normale tider bord rundt en halv million mennesker.

— Folk snakker om fare for malaria og gulfeber her, men det bryr vi oss ikke om. Faren er langt større i de provisoriske mottakene for folk som har flyktet fra byen, sier Ratard, som er sjefepidemiolog i delstaten Louisiana, til nyhetsbyrået AFP.

En vannbåren bakterie som kalles vibrio vulnificus har kostet fem menneskeliv i New Orleans. Denne bakterien rammer imidlertid først og fremst eldre mennesker, og vil dessuten neppe spre seg til større områder, mener Dr. Ratard.

<b>GJENNOMSØKER BYEN:</b> Redningsfolk drar fra hus til hus på jakt etter overlevende i New Orleans.
Reuters