Søndag ble lederne for de to partiene i den amerikanske kongressen omsider enige om en avtale rundt landets gjeldstak og kutt i offentlige utgifter. Dermer ser det ut til at USAs økonomi er reddet, i hvert fall på kortere sikt, skriver Aftenposten.

Forliket innebærer blant annet utgiftskutt på 1000 milliarder dollar i løpet av de kommende ti årene. Det nåværende gjeldstaket på 14.300 milliarder dollar heves med minst 2100 milliarder dollar.

Forliket er imidlertid ennå ikke vedtatt. Det blir behandlet i Kongressen mandag kveld norsk tid og motstanden er stor fra flere hold.

Kommer man ikke frem til en avtale vil ikke føderale amerikanske myndigheter vært i stand til å betale sine løpende utgifter. Landet kan også fått problemer med å betale lånene sine. I så fall kan USAs kredittverdighet blitt nedvurdert for første gang siden 1917.

Visepresident Joe Biden hadde følgende kommentar mandag kveld, etter et 2,5 timer langt møte med Demokrat-medlemmer i representantenes hus.

— Jeg er trygg på at forslaget vil gå gjennom.

Tea Party kan skape problemer

Høsten 2010 overtok Republikanerne flertallet i Representantenes hus fra Demokratene. Flere av de nyvalgte republikanerne hadde tilknytning til Tea Party-bevegelsen. Denne bevegelsen utmerket seg med en generell skepsis til føderale myndigheter, med et spesielt fokus på lavere offentlige utgifter og mindre skatter.

I forbindelse med søndagens forlik er flere av disse politikerne skuffet over at utgiftskuttene ikke ble større og at det ikke blir lagt til et tillegg i den amerikanske grunnloven som påbyr staten å legge frem balanserte budsjetter, skriver BBC.

På den annen side har de fått gjennomslag for kravet om at en avtale ikke skal inneholde høyere skatter. Dette, kombinert med mulige kutt i velferdstilbud, faller flere demokrater tungt for brystet.

Mens det ventes at forliket skal gå greit gjennom i Senatet, knyttter det seg derfor en viss spenning til mandagens avstemning i Representantenes hus.

Men amerikanske medier tror likevel forliket blir vedtatt, fordi alternativet - ikke noen avtale - er så mye verre.

- Ikke verdens beste avtale

Både fra demokratisk og republikansk hold var det lettelse å spore over at man endelig hadde kommet frem til en avtale. Men ingen av sidene uttrykte den helt store entusiasmen.

— Er dette den avtalen jeg foretrekker? Nei, sa Barack Obama.

— Det er ikke den beste avtalen i verden. Men det viser hvor mye vi har forandre debattforutsetningene her i byen, sa republikaneren John Boehner, leder for Representantenes hus, ifølge politico.com.

Obama betaler prisen

— De prøver å spare seg til fant. De fleste økonomer mener man må kombinere kutt med skatteøkninger, men Teaparty-bevegelsen har lykkes med å gjøre dette til et tabu. Obama er taperen her, sa professor emeritus i Nord-Amerikastudier ved Universitetet i Oslo Ole O. Moen til Aftenposten.no mandag.

Meningsmålinger ser ut til å gi ham rett.

Etter å ha opplevd et nokså markant popularitetsoppsving i forbindelse med drapet på Osama bin Laden 2. mai i år, har Obama igjen fått merke folkets misnøye i forbindelse med gjeldskrisen.

Hans såkalte 'approval rating', andelen som mener han gjør en god jobb som president, er nå nede på 40 prosent, ifølge en ny meningsmåling gjort av Gallup.com.

Det er det aller laveste i hele hans presidentperiode. I mai og juni lå den oppe på 50 prosent.

I eget parti gjør han det imidlertid relativt bra, med en popularitetsscore på 72 prosent. Blant Republikanere oppnår han, ikke uventet, bare 13 prosent, men det nivået har holdt seg stabilt.

Generell misnøye

Sett i sammenheng med en annen måling, Economic Confidence Index, mener statistikerne ved Gallup.com at den dalende populariteten kan forklares ved en generell misnøye som råder blant amerikanere i disse dager.

Målingen viser nemlig at deres tro på amerikansk økonomi har sunket med 19 prosentpoeng siden begynnelsen av juli. Det skriver National Journal.