USAs utenriksminister Hillary Clinton la i alt 1,15 milliarder dollar på bordet da giverlandskonferansen for Haiti startet i New York onsdag.

Pengene skal brukes av haitiske myndigheter til å styrke jordbruket, energisektoren, helse, sikkerhet og bedre statsstyringen, sa Clinton.

Hun understreket samtidig at regjeringen skal få en sentral rolle i gjenoppbyggingsarbeidet etter jordskjelvet, som 12. januar raserte store deler av hovedstaden Port-au-Prince og byer og landsbyer i nærheten.

Rundt 300.000 mennesker mistet livet i jordskjelvet og over 700.000 ble hjemløse etter katastrofen, ifølge haitiske myndigheter.

— Det vil kanskje være fristende å falle tilbake på gamle vaner, å forbigå myndighetene i stedet for å jobbe med dem. Men det kan vi ikke. Vi er avhengige av at Haiti lykkes, la hun til.

Trenger 23 milliarder

På giverlandskonferansen kom Verdensbanken med løfter om 250 millioner dollar, nærmere 1,5 milliarder kroner, i friske midler til Haiti, i tillegg til de nærmere 230 millioner dollar som allerede er avsatt.

EUs utenrikssjef Catherine Ashton kunngjorde onsdag kveld at EU legger 1,6 milliarder dollar, 9,5 milliarder kroner, på bordet, på toppen av de 2,3 milliarder kronene som allerede er lovet.

Norge vil bidra med 800 millioner kroner til Haiti, som ifølge FN trenger rundt 23 milliarder kroner de neste 18 månedene til gjenoppbyggingen.

Dette er bare en tredel av de nærmere 70 milliarder kronene FN mener øyriket trenger de neste ti årene.

Storbritannia har derimot ikke kommet med noen løfter om ny bistand, skriver avisa Times Online. Myndighetene har i stedet besluttet å ikke øke støtten til Haiti utover de rundt 300 millioner kronene som landet allerede har fått i nødhjelp.

Gjenoppbygging

Etter planen skal Haitis statsminister Jean-Max Bellerive legge fram planer for gjenoppbyggingen i løpet av konferansen. Det er ventet at han vil fokusere på å bygge opp statsadministrasjonen og bygningene som skal huse den, 1.300 skoler og 50 sykehus og helsesentre.

I tillegg skal bistanden brukes på å gjenoppbygge jordbruket, beskytte de sårbare mot regntidens utfordringer og desentralisere økonomisk utvikling og sosial infrastruktur.