VIGGO LEPOUTRE RAVN

Gigi står på sin tantes provisoriske betongterrasse og speider ut over Rocinha, den mest kjente av Rio de Janeiros mange hundre soner med selvbyggerslum, såkalte favelaer.

— Byens beste utsiktspunkt, sier han og speider ut over massen av rød tegl, blikk og papp som klistrer seg så langt opp langs den skogkledde fjellsiden som overhodet mulig. Nede ved kysten skimtes strand og leilighetskomplekser i en av Rios velstående bydeler.

Der nede begynner «asfaltverdenen», som innbyggerne i favelaene kaller det velfriserte og organiserte Rio de Janeiro.

Nær fattigdomsgrensen

Gigis rette navn er Valdir Safra Junior. Han er 31 år gammel, gift, har en datter på fem og jobber som altmuligmann for et produksjonsselskap nede i Ipanema med de glitrende fasadene og motebutikkene.

Han tilhører ikke gruppen på ca. 40 millioner brasilianere som lever under fattigdomsgrensen, men ligger kun marginalt bedre i det sosiale hierarkiet. Og så stemmer han på Lula.

— Det gjør de fleste i Rocinha, sier han.

Årsak?

— Før Lula kostet risen 15 reais, nå koster den 10. Basisvarene er blitt billigere, så lønnen min rekker lenger enn før, sier Gigi.

Han viser rundt i og utenfor sitt toroms hus, som han forbedrer fortløpende med det som er for hånden. Hans nærmeste familie bor i de tilstøtende husene, alle omringet av boss.

Trenger vedlikehold ...

Innendørs lukter de 25 kvadratmeterne med bare betongvegger kraftig av fukt. Kjøkkenet trenger et hovedettersyn. Gulvteppet er tynnslitt og sofaen avdanket. Fjernsynet med kabel og DVD - standardutstyr i nær sagt hver favelabolig - innehar kongeplassen i stuen.

Gigi zapper gjennom morgensendingene og forbi et innslag med Lula.

— Han hjelper de fattige. Det kan godt være at han er korrupt, men det er alle politikere, og hvis vi får en ny president, starter vi bare helt på nytt. Det duger ikke, slår han fast.

De fattige støtter Lula

Et flertall av spesielt Brasils fattige ser ut til å være enige. De siste meningsmålingene spår at Luiz Inácio Lula da Silva vinner morgendagens avgjørende valgrunde med omkring 60 prosent av stemmene mot ca. 40 prosent til sosialdemokratenes kandidat, Geraldo Alckmin.

Samtidig tegner det seg et klart bilde av et splittet Brasil mellom det fattige nord- og nordøst og det rikere sør og sørvest. Blant de fattige er støtten til Lula økt i forhold til hans valgseier i 2002.

Middelklassen snur

I de siste ukene er også flere middelklassevelgere ifølge målinger søkt tilbake til Brasils første arbeiderpresident. Tendensen har overrasket flere observatører, fordi Lula i første valgrunde fikk et skuffende valg, først og fremst på grunn av en skandale som trolig involverte betrodde partifolk i ferd med å kjøpe dokumentasjon for å sverte opposisjonen.

— Men i løpet av en måned har mye endret seg, vurderer Alexandre Barros, politisk analytiker og dekanus ved universitetssenteret Unieuro i hovedstaden Brasilia.

— Før første valgrunde var det mer Lula som tapte stemmer enn Alckmin som vant stemmer. Men ingen av anklagene hang ved Lula, som kom styrket ut i den påfølgende valgkampen med konkrete, politiske budskap, mens Alckmin og hans valgkampstab begikk den ene feilen etter den andre.

Vingle-Alckmin

— Alckmin har vinglet seg hele veien gjennom de siste fire ukene. Han har vært fullstendig vill. Så sier folk til seg selv; han kan vi ikke ha som president. La oss heller holde oss til det vi kjenner, selv om det kanskje ikke er ideelt, vurderer Alexandre Barros.

I natt, norsk tid, ble den siste, landsdekkende debatten mellom Lula og Alckmin vist direkte på TV Globo med millioner av seere. Få tror på en overraskende vending i ellevte time, de færreste finner det sannsynlig.

SER UT OVER SLUMMEN: Gigis utsikt fra hans provisoriske terrasse - bydelen Rocinha, en av Rio de Janeiros slumstrøk. Men støtte sin president vil Gigi!