Tette bånd mellom store oljeselskaper og de amerikanske toppuniversitetene Stanford og Berkeley har fått miljøvernere i USA til å gå i flint. Påstanden er at selskapenes store donasjoner til forskning er strategisk motivert. De trenger å renvaske seg fra stempelet som klimaverstinger, er argumentet.

Grønnvaskings-anklagen har fått filmskaper og miljøverner Steve Bing til å holde tilbake de siste 20 millioner kronene av sin gave på 200 millioner til Stanford-universitetet i California. Årsaken er den akademiske høyborgens koblinger til ExxonMobil. Selskapet donerer nemlig 800 millioner kroner over ti år til finansiering av et forskningsprogram innen klima og energi. Andre økonomiske bidragsytere er General Electric, Schlumberger og Toyota. Et av ankepunktene mot avtalen, er at sponsorene har skaffet seg eksklusive rettigheter til funn og oppfinnelser som forskningsprogrammet måtte avstedkomme.

For styrtrike Steve Bing, også kjent som playboy og far til Elizabeth Hurleys sønn, kokte det over da eliteuniversitetet tillot ExxonMobil å smykke seg med samarbeidet med Stanford i landsdekkende reklamer på tv og i aviser.

ExxonMobil er tidligere blitt avslørt som pengedonor til klimaskeptikere innen forskning og lobbyvirksomhet i USA. Nå beskyldes Stanford for å selge sin uavhengige akademiske sjel og integritet til det omstridte oljeselskapet.

Bing gir aldri intervjuer, men uttaler gjennom sin miljørådgiver Yusef Robb til avisen Guardian at «Stanford-universitetet bør handle i befolkningens interesser, ikke i interessene til ExxonMobil». Han hevder også at oljeselskapet bruker Stanford som skrubb i bestrebelsene på å vaske seg grønn.

Ikke uventet forsvarer både Stanford og ExxonMobil avtalen. Selskapet viser til at forskningen har som mål å utvikle energiteknologi som kan redusere de globale drivhusgassutslippene. Talsmann Gantt Walton hevder også hardnakket at Exxon ikke har noen kontroll over forskningen, og bruken av denne.

På den gamle hippie -høyborgen Berkeley utenfor San Francisco protesterer vår tids miljøvernere høylytt mot universitetets fire milliarders forskningsavtale med energiganten BP.

Bings kritikkav Stanford-ledelsenvar det som utløste protestene på Berkeley-campusen. Her har nemlig BP gitt tilsagn om fire milliarder kroner til opprettelsen av det som skal bli et ledende institutt innen forskning på biobrensel. Slikt gjør man ikke ustraffet på Berkeley. Politikkprofessor Robert Reich, som også jobbet i Clinton-administrasjonen, mener universitetets renommé står på spill.

— Avtalen kan bli en løkke rundt halsen på universitetet, sa Reich nylig. Han får støtte av Jamie Court, president i Stiftelsen for skattebetalernes og forbrukernes rettigheter i USA:

— BP er på jakt etter et sted der de kan vaske seg grønn, men Berkeley bør definitivt ikke bli det stedet, sier han.