TRON STRAND

JOHN HANSEN

MORTEN PIHL

Den 16. oktober gikk alarmen i Sri Lankas marinehovedkvarter. En fiskebåt hadde rapportert om et mistenkelig skip nær kysten av Mullaitivu. Sri Lankas krigsskip ble satt i alarmberedskap og gjorde seg klare for å stikke til havs. Dette er ingen unormal beskjed å få for dem som har kommandoen over det borgerkrigsherjede landets marineskip. Marinen ba umiddelbart om støtte fra flyvåpenet som sendte opp et Beechkraft rekognoseringsfly som skulle skanne det aktuelle sjøområdet. På radaren konstaterte mannskapet på overvåkingsflyet at et ukjent skip befant seg i området.

Jakter på våpenlast

Det neste Sri Lankas marine gjorde var å ringe kontoret til Sri Lanka Monitoring Mission (SLMM) i Tricomalee. SLMM er den nordiske styrken av fredsobservatører som overvåker fredsavtalen mellom Sri Lanka og geriljagruppen De tamilske tigrene (LTTE). Den består av 62 personer fra Norge, Danmark, Sverige, Finland og Island.

På bakgrunn av tidligere episoder, har fredsobservatørene fått aksept for at de skal varsles hvis marinen akter å jakte på skip som mistenkes å tilhøre tamiltigrene. Da Sri Lanka senket et tankskip tilhørende LTTE i vår og drepte tigermannskapet på 11, satte det hele fredsprosessen i fare. Derfor ble en av fredsobservatørene i hui og hast sendt av gårde for å være med på jakten etter det mistenkte LTTE-skipet. Han entret en av de to kanonbåtene som snart satte full fart forover ut av havnen i Tricomalee. Flere små, raske Dvora-båter ble også sendt av gårde for å delta i jakten. Samtidig ble kystvaktskipet SLNS Suranimala bedt om å bistå. Jakten var i gang.

Fredsobservatøren fulgte så prosedyren og varslet med sin satellittelefon observatørenes hovedkontor i den srilankiske hovedstaden Colombo om hva som var på gang.

En famøs telefonsamtale

Vakthavende på hovedkontoret tok imot beskjeden, tenkte seg om, løftet av telefonrøret og ringte til De tamilske tigrenes hovedkontor. Spørsmålet var enkelt:

— Har dere et skip i området utenfor Mullaitivu?

Det var, om mulig, enda enklere for Tamiltigrene å svare og de svarte selvfølgelig nei. Som det tørt konstateres overfor Bergens Tidende: «Om de hadde hatt et skip der, ville mannskapet straks fått ordre om å komme seg ut av farvannet i en viss fart.»

Som ventet var det tamilske skipet borte som dugg for solen. Det ble ingen trefning i farvannet utenfor Sri Lanka denne torsdagen i oktober.

President Chandrika Bandaranaike Kumaratunga ba marineledelsen om en rapport. Den ble kort tid etterpå overlevert av viseadmiral Daya Sandagiri.

Presidenten ble sint

Sri Lankas egenrådige president, Chandrika Bandaranaike Kumaratunga, gikk formelig i taket da det var åpenbart at SLMM hadde spolert hele operasjonen. Hun forlangte sporenstreks at fredsobservatørenes leder, den pensjonerte, norske generalen Tryggve Tellefsen, måtte gå av. Slik gikk det ikke

I stedet vendte hun seg mot sin egen regjeringen og statsministeren som hun ikke står på god fot med. Tre statsråder ble sparket, væpnede styrker ble sendt ut i gatene, parlamentet ble suspendert, hun kastet landet ut i en ytterst alvorlig politiske krise og satte hele fredsprosessen i fare gjennom det som trolig er et rent innenrikspolitisk spill. Svikten i jakten på De tamilske tigrenes skip var en unnskyldning for å sette i verk det som er kalt et politisk kupp.

Det er ikke første gangen jakten på skip har forårsaket det reneste stormvær på Sri Lanka. En av hendelsene kan når som helst skrives inn i historiebøkene som en av de aller mest oppsiktsvekkende våpentyverier verden har sett.

Våpentyveri for historien

De 23. mai 1997 forlot det greskregistrerte lasteskipet «Stillus Limassul» havnebyen Beria i Mozambique, med kurs for Sri Lanka. Lasten besto av 32.400 81 millimeters bombekastergranater. Våpenlasten, verdt 3 millioner amerikanske dollar (22 millioner kroner), var kjøpt og betalt på lovlig vis av Sri Lankas forsvarsdepartement.

Men «Stillus Limassul» var ikke skipets virkelig navn, det fantes ganske enkelt ikke i noe register. «Stillus Limassul» var et spøkelsesskip. Hvem hadde nå hånd om den sprengfarlige lasten og hvem kontrollerte skipet?

Et dypdykk inn i tilgjengelige dokumenter, referert av den vestlige verdens økonomiske organisasjon OECD, avdekker hva som faktisk hendte med granatene.

Mellommann i våpenhandelen var den israelske våpenhandleren Ben Tsoi. Hans selskap, L.B.J Military Supplies, informerte srilankiske myndigheter om at granatene den 21. mai var lastet om bord i et skip i Beira og var på vei via Walvis Bay og Madagaskar. I virkeligheten hadde våpenlasten ennå ikke forlatt Mozambique, det gjorde den to dager senere.

Granatene smeller

Da myndighetene i Colombo på Sri Lanka ikke fikk granatene og begynte å undersøke hva som hadde hendt, var så vel skip som last forsvunnet - for lengst vel bevart hos hovedfienden - De tamilske tigrene. Ben Tsoi var trolig blitt bestukket av den tamilske geriljaen til å feilinformere mottakerne på Sri Lanka og tamiltigrene gjorde et kupp som bare en måned senere fikk et blodig etterspill - under et slag om kontrollen av motorvei A9 på den nordlige delen av øyen slo de samme granatene ned rundt srilankiske soldater og spredte død og fordervelse. Men tyveriet var vellykket. Tamiltigrene hadde ganske enkelt klart å stjele lasten ved å sende et av sine egne handelsskip til Mozambique.

Eier 10-12 frakteskip

Tamiltigrene hadde ikke klart å sette i verk en slik operasjon uten en godt organisert skipsflåte. De disponerer både handelsskip, fiskebåter og raske småbåter som bringer våpenlaster og andre smuglervarer inn til Mullaitivu-kysten.

Ifølge OECD har de tamilske tigrene en betydelig kapasitet på sjøen. Handelsflåten antas å bestå av 10-12 frakteskip. Helt siden midten av 1980-tallet har de utviklet og operert en flåte av frakteskip registrert i kjente bekvemmelighetsflagg som Panama, Kypros, Honduras og Liberia. Besetningen består av tamiler og skipene eies av et dusin frontselskaper i Asia.

Ifølge journalist Iqbal Athas i avisen Sunday Times i Colombo «vet ikke de lokale etterretningstjenestene nøyaktig hvor mange skip LTTE kontrollerer.» Han legger til at LTTE, for første gang, offentlig innrømmet at de har sin egen handelsflåte, etter at Sri Lankas marine senket to tankskip i mai og juni.

Viktig våpensmugling

95 prosent av tiden går skipene i ordinær handelstrafikk på verdenshavene, men det er antatt at rundt 5 prosent av kapasiteten brukes til å smugle våpen, ammunisjon og annet krigsgeråd inn til geriljabasene på den nordlige delen av øyen. Dette er våpen tigrene er helt avhengig av for å opprettholde trusselbildet mot sine motstandere i sør. Uten tilgang på våpen, vil den srilankiske hæren raskt kunne vise seg å bli for sterke. Det tar ikke tigrene sjansen på, noe som understrekes av at fredsavtalen ikke inneholder klausuler om forbud mot kjøp av våpen, verken for tigrene eller for regjeringsstyrkene.

Når et av tamiltigrenes frakteskip er på vei inn med en last, er det sjøtigrene som setter i verk sin operasjon. Sea Tigers, sjøtigrene, er geriljagruppens marine og den eneste marine i verden under kontroll av en geriljagruppe. Sea Tigers ble etablert i 1984, og var i utgangspunktet innrettet mot kontroll av Palk-stredet, en smal stripe av Det indiske hav som skiller India og Sri Lanka. Sea Tigers har i første rekke en rekke, raske speedbåter til disposisjon. Tamiltigrene tar ikke sjansen på å losse et lasteskip med våpen nær land, derfor lastes våpnene over i småbåter og fiskeskøyter som bringer den inn til land. Småbåtene er også brukt i mange blodige aksjoner mot regjeringsstyrkene og gjør at tamiltigrene kan forflytte seg til strategiske soner i kampområder meget raskt.

Neppe bånd til al Qaida

Det har vært gjort forsøk på å knytte tamiltigrenes sjømilitære kapasitet til et mer omfattende internasjonalt terrorsamarbeid. Det er hevdet at tigrene har gjennomført transportoppgaver for ytterliggående muslimske grupper som pakistanske Harkat-ul-Mujahideen og al Qaida. Observatører Bergens Tidende har snakket med stiller seg imidlertid avvisende til dette. Årsaken er at tamiltigrene neppe tør å ta sjansen på å provosere den store naboen i nord - India. Er det én nasjon som virkelig kan blokkere skipstrafikken til tamilene, er det regionens stormakt, India.

De tamilske tigrene har konsekvent konsentrert seg om å skade Sri Lanka militært - på Sri Lanka. De manglende bevisene for at de har vært involvert i andre terrorgruppers aktiviteter, er trolig en av grunnene til at de fortsatt kan drive en mystisk flåte av både handels- og krigsskip.

Det navnløse skipet

Tamiltigrene erkjente allerede på 80-tallet at den internasjonale skipsnæringen var et perfekt sted å skjule sine økonomiske interesser i, og det er ikke tilfeldig at skipene, når de nærmer seg farvannet rundt Sri Lanka, fremstår som rene spøkelsesskip. Som det 700 tonn store tankskipet som ble senket av den srilankiske marinen - også utenfor Mullaitivu, den 10. mars i år. 11 tamiltigre - eller sjøfolk - omkom. Skipet var like navnløst som lasten var hemmelig. Det hadde ikke noe synlig navn, ikke noe flagg vaiet i vinden, ingen forsikringskrav er blitt reist, verken for skipet eller lasten, ifølge opplysninger i srilankiske medier. Men seilte gjorde spøkelsesskipet, og i en eller annen havn hadde det hentet sin last. Eller som OECD konkluderer med i sin rapport om terror og skipsfart:

«Å spore opp terrorister som eier eller kontroller skip er en avskrekkende oppgave, gitt de mange muligheter for de involverte til å mørklegge deres sanne identitet gjennom svake selskaps- og skipsregistreringskrav.»

SJØTIGRE: De tamilske tigrenes marine består av ulike skip, raske småbåter gjør soldatene mobile i borgerkrigen.<br/> FOTO: CORBIS/SCANPIX