ATLE M. SKJÆRSTADatle.skjaerstad@bt.no

58 år gamle Barak klynger seg til håpet om at "det er nå valgkampen begynner", at en kraftfull innspurt skal få de israelske velgerne over på hans side.Det synes som en umulig oppgave. Så sent som fredag hadde 72 år gamle Ariel Sharon et forsprang på 20 prosentpoeng. Det er et forsprang som har holdt seg stabilt siden Barak i et håp om å skaffe seg et tillitsvotum til å gjennomføre fredsprosessen med palestinerne, skrev ut nyvalg på statsminister.En høyst uvitenskapelig meningsmåling på en av de israelske storavisenes nettsider, gir Sharon en ledelse på nærmere 50 prosentpoeng. Her har for øvrig Barak tatt litt innpå de siste dagene, men det har vel kanskje mer å gjøre med mobilisering av tilhengere.

Kjedelig bedreviter Nå er det ikke manglende innfrielse av valgløfter som er årsaken til Baraks manglende oppslutning. Det er mer selve personligheten. Eller mangel på personlighet. I en artikkel i Jerusalem Post sammenliknes han med demokratenes presidentkandidat i USA, Al Gore: En kjedelig bedreviter som alltid har de riktige svarene på rede hånd, den flinkeste gutten i klassen. Mens Ariel Sharon, som vanligvis oppfattes som en elefant i en glassbutikk, har lyktes i å skape et bilde av seg selv som en koselig og godmodig bestefar som bare vil det beste for nasjonen.

Vellykket strategi Slik sett har Likuds strategi vært meget vellykket. Partiet har lyktes i å fremstille Sharon som en fredselskende mann som har fått nok av kriger, som vil gi Israel fred med sikkerhet. Dessuten har Likud maktet å fremstille Barak som en politiker som ikke holder løftene sine. Og fremfor alt: Barak er en politiker som er villig til å dele Jerusalem i forhandlingene med palestinerne, til tross for at han under valget i 1999 lovet at Jerusalem ikke skulle deles. Arbeiderpartiet har på sin side ikke lykkes i å overbevise velgerne om at Ariel Sharon er en ytterliggående politiker som førte Israel inn i den 18 år lange okkupasjonen av Sør-Libanon, en person som har gått mot alle fredsavtaler som Israel har inngått med araberne.

Ingen høyredreining Israelske valgforskere avviser at den sterke støtten til Sharon representerer noen høyredreining blant de israelske velgerne.Det er mer et uttrykk for en sterk mistillit til Barak.De viser til at i meningsmålingene har den tidligere statsministeren og Arbeiderpartilederen Shimon Peres stått frem som en jevnbyrdig motstander til Ariel Sharon.Barak har derfor vært utsatt for et betydelig press i egne rekker for å få ham til å trekke seg. Peres har også vurdert å stille som kandidat, men fikk ikke den nødvendige støtten fra det liberale sosialdemokratiske partiet Meretz som har ti plasser i Knesset. Først sent torsdag ble det klart at Peres ikke kommer til å utfordre Barak.Israelske valgforskere peker på det interessante fenomen at velgere som sier de støtter Peres, går over til Sharon eller sier at de ikke har bestemt seg når de blir bedt om å velge mellom Barak og Sharon.

Monster uten samvittighet Den snart 73 år gamle Ariel Sharon, mannen som etter sitt besøk på Tempelhøyden i september har fått skylden for siste høst blodige opptøyer, er en meget kontroversiell skikkelse i israelsk offentlighet.Født i Palestina av russiske emigrantforeldre, har han vært en kriger all sin dag fra han sluttet seg til undergrunnsbevegelsen Haganah, den største av sionistbevegelsene som kjempet for å jage palestinerne bort og skape staten Israel i 1948. Han har ledet elitestyrker, han har kjempet bak fiendens linjer, han er blitt anklaget for å ha sendt sine menn i døden for å sikre seg egen ære (Suez-krigen 1956), han har ledet israelske dødsskvadroner, han har fått sparken fra forsvaret og ble nasjonal helt under Yom Kippurkrigen i 1973 da han som general fra reserven førte sine tropper over Suez-kanalen til angrep langt bak de egyptiske linjene.Dermed var ikke veien lang til politikken. Først som medlem av Knesset, deretter som medlem av Menachem Begins første regjering der han var landbruksminister og minister for nybygging.Med den samme fanatisme som preget ham som soldat, ledet han den israelske koloniseringen av Vestbredden. Det hevdes at Sharons nybyggingspolitikk var en av de viktigste årsakene til at Begin ble gjenvalgt i 1981. Etter valget ble han utnevnt til forsvarsminister. Det er sagt om ham at han er et monster uten samvittighet, men det er grunn til å understreke at svært mange vanlige israelere oppfatter ham som en garantist for å opprettholde sionistisk kontroll i Israel.

Massakren i Libanon Den svarteste flekken på Sharons rulleblad er antakelig felttoget i Libanon i 1982. Da levd han opp til omdømmet "han er en krig som leter etter et sted å bryte ut". 15. september 1982, tre måneder etter at titusener av israelske soldater sterkt støttet av fly og helikoptre hadde strømmet inn i Sør-Libanon og tatt seg frem til Beirut, slapp han den kristne falangist-militsen løs i flyktningleirene Sabra og Shatila der minst 2000 sivile forsvarsløse palestinere og libanesere ble massakrert.En israelsk undersøkelseskommisjon, ledet av høyesterettsjustitiarius Kahan, konkluderte sine undersøkelser med en knusende kritikk av Sharon. I 1983 fikk han sparken fra regjeringen, uten at det hadde betydning for den folkelige populariteten, og allerede året etter var han tilbake som handels— og industriminister. Siden har han hatt skiftende ministerposter, frem til han var utenriksminister i 1998-1999.I de tidlige 1990-årene ledet han som boligminister, en ny koloniseringsoffsensiv på Vestbredden og i Gaza. Etter valgnederlaget til Benjamin Netanyahu i 1999 ble han formann i Likud.Han har hatt en uforsonlig holdning til fredsprosessen, og han skal ha uttalt at han ikke vil trykke Yasser Arafats hånd selv om han forhandler med ham.

Høyest dekorert Ehud Barak (58) har bak seg en langt mer ærerik militær karriere. Den tidligere forsvarssjefen, som er den høyest dekorerte soldaten i den israelske hæren, gjorde en lynkarriere som startet i 1959. Han spilte sentrale roller i tilbaketrekningen fra Gaza og Jeriko i 1994, og han var sentral i forhandlingene om fredsavtalen med Jordan samme år.Han ble innenriksminister i juli 1995 og etter drapet på Yitzhak Rabin i november samme år, utnevnte Shimon Peres ham til utenriksminister.I fredsforhandlingene med palestinerne har han hele tiden vært opptatt av at Israels interesser må ivaretas på beste måte.Mange oppfattet han som den ideelle person til å videreføre fredsprosessen med palestinerne og Syria da han ble statsminister etter valgseieren i 1999.Men det parlamentariske grunnlaget var svakt, og koalisjonen har hele tiden knaket i sammenføyningene, der venstresiden har anklaget ham for manglende besluttsomhet og for å gi for store innrømmelser til høyresiden. Partiene på høyresiden og jødiske nybyggere har på sin side kritisert ham for å gi for mye til palestinerne og tilby syrerne for mye.Det er dessuten liten tvil om at den noe lukkede Barak, har hatt problemer med å komme skikkelig på talefot med den israelske befolkningen. Til tross for alle tilbakeslag, er det fortsatt omkring 60 prosent av befolkningen som støtter en fredsavtale med palestinerne, men Baraks manglende oppslutning skyldes, ifølge observatører i Israel, hans manglende besluttsomhet og nølen, i avgjørende faser. Derfor fremstår han i dag som en soleklar taper i tirsdagens valg.