JØRGEN ULLERUP

Algeries demokratisk valgte president, Abdelaziz Bouteflika, har styrket sin posisjon som landets sterke mann. Forleden gikk den mektige hærsjefen Mohammed Lamari av. Med det satte han punktum for en periode på godt og vel ti år, der mange har sett hans hånd bak de fleste større politiske beslutninger i landet.

Generalene har preget den politiske utviklingen i Algerie siden selvstendigheten fra Frankrike i 1962. Lamari var en av initiativtakerne da hæren annullerte valget i januar 1992. Det skjedde etter at den islamistiske frigjøringsfronten FIS hadde vunnet første valgrunde i desember 1991.

Dermed reddet generalen etter noens mening landet sitt fra å bli en islamsk stat, styrt etter sharialovens strenge regler. Men hærens inngripen utløste også en blodig borgerkrig som kostet store menneskelige lidelser. Den ødela også økonomien i det ellers så oljerike nordafrikanske landet for de neste ti årene.

Nettopp kursen mot de siste gruppene av islamske fanatikere har lenge skapt splid mellom Lamari og Bouteflika. En gruppe av generaler, med Lamari i spissen, ønsker å utrydde islamistene med alle midler. Bouteflika søker på sin side en fredelig dialog for omsider å få stoppet volden.

Han har tidligere fått mange hundre islamske krigere til å legge ned våpnene ved å love dem amnesti.

Som nyvalgt president i 1999 klarte ikke Bouteflika å ta et oppgjør med generalene. Mange mistenker dem for å dele landets rikdommer mellom seg. Mange mistenker dem også for å ha manipulert med islamistene for å holde liv i konflikten som sikret dem den avgjørende makten.

Bouteflika ble gjenvalgt som president i april i år med 85 prosent av stemmene. Med det fikk Bouteflika den nødvendige folkelige støtten som skulle til for å avslutte tiden som marionett, og heller handle selv. Også under valgkampen kom det til uenigheter mellom Lamari og presidenten. I algirsk presse ble det til og med sagt at hærsjefene støttet Bouteflikas motkandidat. Seieren på 85 prosent viser at store deler av hæren ikke fulgte hærsjefens råd.

Det har vært til stor hjelp for presidenten at mange av de gamle politiske generalene etter hvert er gått av med pensjon. De er blitt erstattet av militære uten politiske ambisjoner. Det skal også være tilfellet for den nye hærsjefen, Salah Ahmed Gaid.

Utviklingen i landet følges tett i både Paris og Washington. Lykkes det Bouteflika å sikre en demokratisk utvikling, og få orden på økonomien, kan Algerie komme til å fremstå som en modell for andre muslimske land.

Men presidenten har mange motstandere. Ikke minst blant algeriske sjefredaktører. De beskylder ham for å oppføre seg som Napoleon, og favorisere familie og venner. Myndighetene har de siste månedene reagert overfor pressen, og forsøker å lukke munnen på kritikerne med så vel fengslinger som økonomisk press.

Algerie lider også under store sosiale problemer. Befolkningen består av en stor andel unge mennesker, som ikke får arbeid, og som drømmer om et visum til Europa. I flere år har det dessuten vært spenninger og sammenstøt mellom styret i Alger og mindretallet i provinsbyen Kabylien.

Kampen mot generalene er heller ikke vunnet på forhånd. Foreløpig bøyer de seg for det internasjonale presset i retning en demokratisk utvikling. Men ingen vet om de igjen vil trampe inn og ta makten, hvis det nok en gang oppstår krise i landet.

Jyllands-Posten/Bergens Tidende