Bilindustrien har i flere uker vært forberedt på en konkurs for USAs største bilprodusent, men det var først søndag det ble kjent at selskapet leverer konkursretten en begjæring om konkursbeskyttelse mandag morgen.

Mandag utløper fristen amerikanske myndigheter ga General Motors til å legge frem en plan for sin videre virksomhet. Senere mandag taler president Barack Obama om framtiden for selskapet.

Produksjonen fortsetter

Begjæringen får ingen umiddelbar praktisk betydning siden en konkursbegjæring i henhold til amerikansk konkurslovgivning (Chapter 11) gir selskapet beskyttelse mot kreditorene mens virksomheten fortsetter som normalt og selskapet gjennomfører en restrukturering.

Planen må godkjennes av en dommer i konkursretten, som også bestemmer hvor mye kreditorene skal få.

Søndag godkjente et flertall av General Motors’ kreditorer et forslag om å skrive av gjeld i bytte mot aksjer i et nytt og restrukturert GM, noe som gjør det lettere for dommeren å pålegge de øvrige kreditorene samme betingelser og dermed få hele prosessen raskere unnagjort.

54 prosent av fordringshaverne sa ja til å slette 27 milliarder dollar i gjeld – om lag 172 milliarder kroner – i bytte mot 10 prosent eierskap, som senere kan stige til 25 prosent, i et restrukturert GM.

Intense forhandlinger

Selskapets ledelse har i flere måneder arbeidet intenst med planene om restrukturering, som åpner for konkurs og i siste instans skal føre til at selskapet fortsetter som et langt mindre, men forhåpentlig mer effektivt selskap.

Søndag meldte finansdepartementet, som har bistått i arbeidet, at planen holder, og at den planlagte konkursen kan gå sin gang.

Det er inngått nye avtaler med bilarbeiderforbundet UAW, de europeiske datterselskapene Opel, Vauxhall og Saab blir solgt, produksjonen av Pontiac og GMC innstilles, Hummer og Saturn selges, og kontrakter med 40 prosent av forhandlerne kanselleres. 14 fabrikker stenges, og ytterligere 20.000 arbeidere kan miste jobben.

Hele prosessen, som i praksis innebærer at de sunne delene av selskapet blir et nytt selskap, kan ta fra seks måneder til to år.

Statseid

Den amerikanske staten har allerede gitt GM kriselån på 20 milliarder dollar, og kan nå pumpe ytterligere 30 milliarder inn mens konkursbehandlingen pågår.

Det innebærer at den amerikanske staten blir sittende med 72 prosent av aksjene i det restrukturerte selskapet. I tillegg innebærer avtalen med UAW at de får 17,5 prosent, mens kreditorene, blant annet dem underleverandørene, altså får 10 prosent. Også den canadiske staten får en andel.

Mange konservative politikere kritiserer at staten går så tungt inn for å redde General Motors og i praksis blir eier av et av USAs største industriselskaper. Men de fleste er enige om at alternativet hadde vært politisk uholdbart, siden så mange som 3 millioner arbeidsplasser kunne gått tapt om GM gikk under.

GMs undergang er utløst av enorm gjeld og synkende etterspørsel både på grunn av finanskrisen og fordi selskapet er kommet stadig mer bakpå med produksjon av moderne drivstoffgjerrige biler i konkurranse med japanske og europeiske alternativer.

Fredag falt GMs aksjekurs til 75 cent, og aksjene blir verdiløse når konkursforhandlingene er sluttført.

CHRISTINNE MUSCHI