Ifølge den franske ambassadøren Jean-Marc Simon kan Gbagbo ha søkt tilflukt i presidentpalasset etter å ha forlatt boligen sin.

Tidligere gjorde Gbagbos talsmann i Paris det klart at Gbagbo ikke hadde til hensikt å gi seg, trass i at han er utsatt for det han kaller et kuppforsøk.

Styrkene til Alassane Ouattara, som er anerkjent internasjonalt som president etter valget i fjor, rykket torsdag kveld inn i Abidjan etter en rask framrykking mot sør, tok kontroll over den statlige TV-stasjonen og omringet Gbagbos hus.

Vitner forteller at skytingen var så intens at bakken ristet i området der Gbagbo bor. Også i sentrum av byen var det skyting i løpet av natten.

— Skytingen stopper ikke. Gbagbos menn svarer fra alle stillinger, sier en innbygger i Abidjans nordlige forstad Cocody, der Gbagbo bor, til AFP.

En svensk FN-ansatt var blant dem som ble drept i Abidjan fredag, og 500 utenlandske statsborgere har søkt tilflukt i en fransk militærleir i byen etter at plyndring tok overhånd i bydelene der de bodde.

Frykter blodbad

Observatører frykter at det kan gå mot en blodbad i det som tegner til å bli det endelige sluttoppgjøret om Elfenbenskysten, siden millionbyen er Gbagbos viktigste støttepunkt.

— Det er spesielt hvis dette drar ut og det blir kamper fra hus til hus, at det kan bli stygt, slik som det ble i Monrovia. Om styrkene får problemer med forsyningslinjene, kan de havne i en situasjon hvor de begynner å ta ting for å skaffe mat og vann, sier Morten Bøås i Fafo til NTB.

Han vil likevel ikke spå og peker på at det ikke er kommet meldinger om store tapstall fra andre byer Ouattaras styrker har tatt de siste dagene, blant dem havnebyen San Pedro.

— Det beste om de skal spare byen for ødeleggelser og spare menneskeliv, er om dette går fort, sier Bøås.

— Men Gbagbos eneste håp er om han kan skape en situasjon som fører til at krigen drar ut. Da må tilhengerne hans komme ham til unnsetning, etter at hæren ikke lenger er til å stole på, sier han og viser til at hærsjefen torsdag hoppet av og søkte tilflukt i den sørafrikanske ambassaden.

Demokratiets framtid

Bøås mener det er viktig at Gbagbo blir kastet ut av hensyn til demokratiets framtid i Elfenbenskysten og i resten av Afrika.

— Skulle han bli sittende, sender det et signal om at det ikke er så farlig å tape et valg. Det er bare å nekte å gå av og så bli sittende, sier han.

Han mener at det særlig er takket være Nigerias faste holdning og klare fordømmelse av Gbagbo at andre vestafrikanske land ikke har godtatt at Gbagbo klamret seg til makten etter at han tapte valget.

Bøås framholder at det ikke måtte gå slik det er gått i Elfenbenskysten, som for 20–30 år siden var en av Afrikas stjerner, med Abidjan som «Afrikas Paris».

— Det er ikke revet i filler som Liberia, det er fortsatt en god infrastruktur, et statsapparat og institusjoner på plass, selv om de nå er noe dysfunksjonelle.

Ikke dype skillelinjer

Bøås peker på at det ikke er dype religiøse eller etniske skillelinjer, heller ikke mellom sør, der Gbagbo har sin base, og nord, der Ouattara kommer fra, og at folk har et pragmatisk forhold til om man er kristen eller muslim.

Han mener håpet må ligge i om Ouattara kan vise statsmannskunst og om landet kan komme forbi en ulykksalig strid om statsborgerskap.

På grunn av århundrelange migrasjoner har mange mennesker i nord sine røtter i Burkina Faso og andre land i Vest-Afrika.

Gbagbo har gjort sitt beste for å frata Ouattara legitimitet ved å hevde at han ikke egentlig er ivorianer, med besteforeldre fra Burkina Faso. Ifølge Gbagbo er det bare de som er fra sør, som er ekte ivorianere.

Men Bøås understreker at dette ikke alltid har vært et problem, og at folk både fra nord og sør samarbeidet godt tidligere.