Den bitende vinterkulden det europeiske kontinentet opplever setter gasskrisen ekstra på spissen, ettersom forbruket av gass dermed øker.

Flere EU-land har helt siden Russland stengte av gassen til Ukraina 1. januar på grunn av en priskrangel opplevd uregelmessigheter i tilførselen av den livsviktige, russiske gassen. Da det aller meste av forsyningene via Ukraina til EU stanset opp natt til mandag, gikk alarmen i flere europeiske hovedsteder.

Så langt betjener store lagre svikten i forsyningene, men anslagene er sprikende om hvor lenge de varer.

Prioriterer husholdninger

Bulgaria, som får 92 prosent av sitt gassbehov dekket gjennom ukrainske rørledninger, erklærte krise, mens Slovakia, som nærmest utelukkende bruker russisk gass, erklærte unntakstilstand.

– Vi opplever det største kuttet i våre gassleveranser noensinne. Vår hovedprioritering er levering til husholdningene, og derfor har vi erklært unntakstilstand, sier sjefen for den slovakiske gassimportøren SPP, Bernd Wagner.

Unntakstilstanden vil føre til gasskutt for industrien i landet.

I Bulgaria ønsker man å ta i bruk gamle kjernekraftreaktorer for å bøte på gassmangelen.

– Vi må uten forsinkelser forberede å starte opp igjen den tredje reaktoren ved Kosloduj, konstaterer den bulgarske presidenten Georgi Parvanov etter en rekke krisemøter tirsdag.

Reduksjoner

Bulgaria måtte stenge to kjernekraftreaktorer fra sovjettiden på grunn av dårlig sikkerhet før landet ble med i EU i 2007. Parvanov sier landet fikk en klausul som tillater at de kan bli startet opp igjen i en krisesituasjon:

– Jeg håper våre europeiske partnere ikke vil motsette seg våre krav.

Talsmenn for EU-kommisjonen ville imidlertid ikke kommentere saken tirsdag, ettersom det ennå ikke var kommet en formell forespørsel fra Bulgaria.

Til tross for solide lagre anslo bulgarske myndigheter at man måtte redusere gassforbruket med to tredeler hvis ikke leveransene tok seg opp igjen. Offentlige bygninger, sykehus og skoler vil bli prioritert, het det fra offisielt hold i Sofia.

Gasskrisen har de siste dagene utløst hektisk møtevirksomhet mellom EU-kommisjonen og EU-land med partene i Ukraina og Russland, men de to ser så langt ikke ut til å finne noen løsning på striden.

– Uakseptabelt

De to bebreider hverandre for å stå bak gassvikten, mens EU på sin side krever at de oppfyller alle kontrakter for levering til EU-land. Situasjonen er uakseptabel, fastslår både EU-kommisjonen og det tsjekkiske EU-formannskapet, som imidlertid har lite annet enn ord å stille med.

– Dette dreier seg om at man ikke opprettholder sine forpliktelser. Slikt gjør ikke troverdige forretningspartnere, sier EU-kommisjonens talsmann Johannes Laitenberger.

EU kaller fortsatt striden mellom Ukraina og Russland for en kommersiell disputt. Laitenberger er samtidig svært klar på hva som nå må skje.

– Det som må gjøres nå, er å gjenopprette leveranser og transport i tråd med gjeldende kontrakter. Hvis ikke vil det ramme Ukrainas og Russlands rykte som troverdige og pålitelige aktører, sier Laitenberger.

– Politiske motiver

I motsetning til EU-ledelsen mener Bulgarias økonomi— og energiminister Petar Dimitrov det ligger åpenbare politiske motiver bak gasstriden.

– Problemet er heller politisk enn økonomisk. Russland og Ukraina må finne en løsning. Energisystemet til dusinvis av land er forstyrret, sier Dimitrov.

Ukraina har lenge irritert Kreml ved i stadig større grad å vende seg mot EU framfor sin gamle alliansepartner Russland, blant annet ved å søke NATO-medlemskap.

EU er avhengig av Russland når det gjelder omtrent en firedel av forsyningene av naturgass. 80 prosent av den russiske gassen pumpes til EU-landene gjennom Ukraina.

REUTERS
REUTERS/SCANPIX
REUTERS/SCANPIX
REUTERS/SCANPIX
REUTERS/SCANPIX