Australia gikk i bresjen da internasjonale styrker i 1999 rykket inn og stoppet massakrene og ødeleggelsene på Øst-Timor.

Over 5000 soldater gjenopprettet ro og orden i en av Australias største militære operasjoner siden krigen. Lederen for den multinasjonale styrken, general Peter Cosgrove, ble hedret av dronning Elizabeth. Landet høstet lovord over hele verden for å ha hjulpet sin fattige nabo til selvstendighet.

Det varte ikke lenge.

For da verdens yngste stat skulle prøve å stable sin egen økonomi på beina, og utnytte de store naturrikdommene under Timor-havet, var det slutt på velvilligheten fra storebror.

Dropper forhandlinger

Australia hevet seg over internasjonal rett, og krevde kontroll over mer enn 80 prosent av Greater Sunrise, det største gassfeltet i området.

Regjeringen i Canberra tviholder på at sjøgrensen mellom de to landene skal trekkes langt inne på Øst-Timors halvdel. Det til tross for at både FN og den internasjonale domstolen i Haag har slått fast at delelinjen skal gå midt mellom de to landene.

— Hvis vi skal følge internasjonal rett, er Sunrise 100 prosent vårt. Det er vår ambisjon å få det til på sikt, og det er også realistisk, sa Øst-Timors statsminister Mari Alkatiri til BT for to år siden.

Nå ser det ut til at han må nøye seg med mindre. Ifølge BBC har de to landene blitt enige om å dele gassfeltet likt mellom seg. Øst-Timor må dessuten skrinlegge kravet om å forhandle frem nye maritime grenselinjer.

Den nye staten strever med å bygge opp utdanningssystem og helsevesen nærmest fra grunnen av. Samtidig ligger enorme rikdommer like under havbunnen og bare venter på å bli hentet opp.

- Utpressing og tyveri

Australias beinharde linje har vakt protester fra organisasjoner og politikere over hele verden.

— Ren utpressing, og et storstilt tyveri, sa den australske senatoren Bob Brown til BT i fjor.

Men til tross for at Øst-Timor har måttet fire på kravene, betyr avtalen klarsignal for utbygging og en strøm av penger i den slunkne statskassen.

Alkatiri har nok av gode formål å bruke dem på. Oppgaven med å gjenreise landet fra ruinene kan virke nærmest uoverkommelig.

Likevel lyder statsministeren som et ekko av den norske handlingsregelen og moderasjonslinjen. Han viser til Norges sparesuksess, og har døpt Øst-Timors oljefond «Norge pluss».

— Hvis vi pøser pengene inn i økonomien, vil den bryte sammen. Det bør være et mål å spare for fremtidige generasjoner, mener Alkatiri.

Det kan være et tankekors for kjøpekåte, norske politikere. Om de hardt prøvede innbyggerne på Øst-Timor slår seg til ro med prioriteringen, er et annet spørsmål.