DE TSJETSJENSKE gisseltagerne og deres gigantaksjon — har det noen gang tidligere vært tatt så mange gisler på en gang? - kommer stadig mer i bakgrunnen. Det er de russiske myndighetenes handlemåte som fanger oppmerksomheten.

Aksjonen mot teateret i ytterkanten av Moskva sentrum er fortsatt hyllet inn i en kjempemessig gass-sky, og den russiske presidenten Vladimir Putin oppfører seg som en blanding av forfulgt uskyldighet og Tuppen og Lillemor.

Ikke vil han til toppmøtet med EU i EU-formannskapslandet Danmark, og ikke vil han besøke Danmark dersom den danske regjeringen ikke sørger for å stenge dørene til Verdenskongressen om Tsjetsjenia som åpnet i København mandag.

VED Å SNAKKE OM hva han ikke vil, trekker Putin oppmerksomheten bort fra det all oppmerksomhet er konsentrert om:

Hvilken gass var det egentlig russerne brukte da de tsjetsjenske gisseltagerne og dobbelt så mange gisler ble drept?

Og hva var det som gikk så fryktelig galt?

Her er det vennen Tony Blair kommer inn. Ifølge ham hadde Putin ikke noe valg. Timeglasset var i ferd med å renne ut for gislene.

Det gjorde det da også for over hundre av dem.

Og hvorfor er fortsatt flertallet av gislene nærmest internert på sykehus?

Og hvorfor får ikke legene vite hvilken motgift de skal bruke?

Er det slik at det er en hemmelig nervegass utviklet under den kalde krigen, slik enkelte vil ha det til?

— Jeg tenker ikke umiddelbart på nervegass, sier pensjonert kjemiprofessor ved UiB, Gunnar Aksnes til Bergens Tidende. Han er en av veteranene fra norsk forskning i kjemiske stridsmidler før han forlot Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) til fordel for UiB.

— JEG TAR DET FORBEHOLD at jeg ikke har sett all tilgjengelig informasjon. Men så vidt jeg forstår, bar ikke soldatene verken gassmasker eller verneklær da de gikk inn i bygningen. Om nervegass var brukt, ville soldatene utsette seg selv for fare om de ikke hadde maske og verneklær, sier Aksnes.

— En ny nervegasstype er antydet?

— Igjen må jeg ta forbehold om at jeg ikke er kjent med all nyere forskning. Men det er usannsynlig at det er kjente former for nervegass som tabun (brukt av Saddam Hussein), sarin (brukt av japanske terrorister under et T-baneangrep) eller soman, sier Aksnes. Ikke minst på grunn av at det også kreves avansert utstyr for å spre disse væskebaserte gassene.

KJEMIPROFESSOREN utelukker ikke at det kan dreie seg om en gass av blåsyreforbindelse (slik de ble brukt i konsentrasjonsleirene under 2. verdenskrig) eller kulldioksyd.

— Dette er gasser som enkelt og raskt kan pumpes inn i et lokale, og de krever ikke det samme verneutstyret som nervegassene. Dessuten er den lettere enn luft, dermed blir rommet raskt «rent» igjen. Det er mer slik at de som er nærmest kilden dør, de som er lenger unna har større muligheter til å overleve.

Ifølge de opplysningene som ble gitt på pressekonferansen i Moskva søndag, døde de fleste i områder av teatersalen der det var størst konsentrasjoner av gass. I tillegg var det syke og gisler med svekket helse som omkom.

SPØRSMÅLENE STÅR i kø og spekulasjonene er mange. En av gårsdagens nyheter var at det dreiet seg om en gass med narkotisk innhold.

De første øyenvitneskildringer forteller om en grønnaktig gass. Er dette riktig observasjon, er det lite trolig at det dreier seg om nervegasser av typen sarin eller VX.

Nervegassene er nemlig i hovedsak både lukt- og fargeløse. De kan i «riktige» temperaturer bli oppfattet som gulbrune.

Bildene fra teatersalen etter at aksjonen var gjennomført kan tyde på at store mengder gass ble pumpet inn ovenfra. Noen annen forklaring er det vanskelig å finne for de to kvinnelige gisseltagerne som satt døde midt i salen.