Jens Stoltenberg tiltrer som generalsekretær i Nato først 1. oktober.

I dag skal han introduseres for Natos 28 stats— og regjeringssjefer, under arbeidslunsjen på toppmøtet i Newport i Wales. Det viktigste møtet kommer kl. 13.30, norsk tid. Da skal han ha en halvtime på tomannshånd med alliansens desidert mektigste mann, USAs president Barack Obama.

— Det er viktig fordi USA er den største allierte. USA er de som bidrar mest, sa Stoltenberg da han møtte norsk presse i Wales fredag morgen.

Vanskelige tider

Stoltenberg får en rekke vanskelige saker rett i fanget som Nato-sjef:

  • En krig raser i Ukraina, et europeisk land som har felles grense med fire Nato-stater. Nato er klokkeklare på at Russland deltar aktivt krigføringen.
  • Den islamske staten (IS) rykker fram i Irak og Syria, og truer med å destabilisere enda større deler av Midt-Østen.
  • Nato skal trekke seg ut av Afghanistan, etter 13 år med krigføring. Sikkerhetssituasjonen i landet er verre enn på lenge, med et styrket Taliban og full politisk konflikt om hvem som vant presidentvalget i sommer.

- Skal bli sterkere

— Alle ser at vi lever i en tid med mer usikkerhet, og at usikkerheten er kommet nærmere oss, sa Stoltenberg. Han trakk frem «Russlands aggressive politikk i Ukraina», og det som skjer i Irak og Syria.

— Begge deler minner oss om viktigheten av å ha en sterk allianse, med evne til å reagere og avskrekke. Det er den evnen Nato nå skal forsterke på dette toppmøtet, sa Stoltenberg.

CARDIFF: NATOs kommende generalsekretær Jens Stoltenberg møtter norskpress i Cardiff fredag morgen.
SCANPIX

Han ville ikke heller ikke fredag komme med noen programerklæring, og viste til at Natos generalsekretær fortsatt heter Anders Fogh Rasmussen.

Trekker frem opprustningen

Toppmøtet kommer fredag til å vedta en rekke tiltak for å gjøre alliansen mer slagkraftig, særlig i Øst-Europa, der medlemslandene i Baltikum og Polen føler seg truet av Putins handlemåte i Ukraina. Baser i øst skal rustes opp, et nytt hovedkvarter skal etableres i Stettin i Polen, en hurtiginnsatsstyrke på flere tusen skal etableres og utstyr forhåndslagres.

Stoltenberg trakk frem gjennomføringen av dette som den kanskje viktigste oppgaven for ham som generalsekretær.

— Det å følge opp de vedtakene som gjøres om aksjonsplanen, som skal styrke Natos beredskap, blir viktig. Det handler både om å ha tilgang til styrkene og å samtrene dem. Men det handler også om at Nato må bli enda bedre til å jobbe sammen. Mange landene er at de ikke greier å ha full kapasitet på alle områder. Derfor må vi samarbeide, sier Stoltenberg.

USA med koalisjon mot IS

Under NATO-toppmøtet i Newport i Wales holdt USAs utenriksminister John Kerry et møte med ni andre land der han oppfordret dem til å bli med i en militærkoalisjon for å bekjempe islamistgruppen Den islamske staten (IS).

Norge er ikke blant de ni landene, skriver NTB. På møtet deltok representanter fra Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Italia, Danmark, Tyrkia, Polen, Canada og Australia.

Kerry sier det ikke er aktuelt for koalisjonen å gå inn med bakkestyrker, men sier landene i koalisjonen vil bidra for å bekjempe trusselen IS utgjør.

Selv om Norge ikke er blant landene Kerry har spurt, sier KrF-leder Knut Arild Hareide at også Norge må være beredt til å sende militære styrker for å bekjempe IS. Partiet sa tidligere denne uken at Norge bør bidra i en eventuell militæraksjon mot IS, men UD sa da at det ikke nå er aktuelt å tilby USA og Irak militær bistand i kampen mot opprørsgruppen.