Heidi Amsinck, Belfast

Man kan ikke se på Billy McQuiston og Sean Murray at de inntil nylig var bitre fiender som ville ha nektet å oppholde seg i samme rom. De to mennene likner gamle venner, der de sitter og utveksler svart humor over en kopp te og en røyk, mens vinden rusker gjennom de grå gatene i det vestlige Belfast.

Men skinnet bedrar. Billy McQuiston er protestant og Sean Murray katolikk. I mange år kjempet de mot hverandre som medlemmer av det de selv foretrekker å kalle paramilitære organisasjoner.

Murray var aktiv i den republikanske undergrunnshæren IRA og McQuiston for det unionistiske motsvaret UDA (Ulster Defence Association). Begge satt mange år i fengsel.

Kritikk fra sine egne

For to år siden begynte de å snakke med hverandre. Trøtte av volden, som siden 1960-årene har etterlatt Nord-Irland med 3500 drepte og dype sår på sjelen.

McQuiston og Murray har ennå ulike politiske holdninger, men de har gått i dialog om det de er enige om: få en slutt på volden, de sosiale problemene i sine respektive områder. Felles har de tørsten etter et bedre liv.

De er blitt kritisert for samarbeidet av sine egne meningsfeller, men Billy McQuiston sier til BT at han ser det som en naturlig fortsettelse av deres fortid. Både han selv og Murray gjorde det de gjorde for sine respektive samfunnsgrupper, og det er ennå målet, påpeker han. Murray er enig:

— Men dette er definitivt en mer positiv måte å gjøre det på, sier han med et tørt flir.

Rykter lager bråk

I stedet for våpen bærer de nå mobiltelefoner. I stedet for å kjempe mot hverandre, kjemper de nå for å punktere alle forsøk på vold på begge sider av det 10 meter høye stålgjerdet - den såkalte fredslinjen - som skiller de trøstesløse boligområdene omkring den katolske Falls Road fra den protestantiske Shankill Road.

Dette er nedslitte byområder. Nedslitte av år med bomber og drap, sosial elendighet, utbredt fattigdom og høy arbeidsledighet.

Frontene er trukket skarpt opp. Av gjerder, piggtråd, sikkerhetskameraer og fargesprakende graffiti.

Mange av opptrinnene mellom katolikker og protestanter McQuiston og Murray forsøker å stanse, startes av unge som kjeder seg. Og noen ganger er opptakten rykter som får lov å vokse inntil det går galt.

— For eksempel kan det oppstå rykter på min side om at en gruppe mennesker er samlet på den andre siden av fredslinjen. Fordi folk ennå er redde, kan det raskt føre til en reaksjon. Men med mobiltelefonen kan jeg ringe til Billy og finne ut hva som foregår. Det kan være noe helt uskyldig, som folk på vei til en fest eller en fotballkamp, sier Sean Murray.

Drap langs fredslinjer

Freden er kommer til Nord-Irland, men frykten for, og den gjensidige mistro til, «den andre siden» har bestått blant mange av Belfasts innbyggere.

Derfor er den jobben de utfører så viktig, hevder Billy McQuiston og Sean Murray. De er en del av en organisasjon som heter Springfield Inter-Community Development Project (SICDP), som jobber med å forbedre forholdet mellom katolikker og protestanter langs en av Belfasts eldste og lengste fredslinjer.

Liknende prosjekter er stablet på beina omkring andre fredslinjer - mange av dem med frivillig medvirkning av tidligere paramilitære fanger - men med sterkt svingende suksess.

Fredslinjene har tross sitt navn vært konfliktpunkter i mange år. En statistikk i Belfast sier at 80 prosent av de menneskene som ble drept i byen under de 30 år gamle urolighetene, levde innenfor en omkrets på en mil fra en fredslinje. Folk i disse områdene lider under høyere arbeidsledighet, de er sykere, fattigere og dårligere utdannet, fanget i en ond sirkel av problemer.

Ansikt til ansikt

I SICDP har McQuiston og Murray sammen med 22 andre fra de to lokalsamfunnene bygget et nettverk på mobiltelefonene, som kan iverksettes når det er bråk. Alle er frivillige - ingen får penger for innsatsen.

Mobiltelefonene er ikke nok. Hver uke eller fjortende dag setter alle medlemmene seg ned på nøytral grunn og drøfter tingene fredelig gjennom.

— Luften var tykk av anspenthet da vi møttes første gang, sier Sean Murray.

Men det første møtet ble avviklet uten slagsmål og senere fulgte flere. Hvis ikke deltakerne hadde lært hverandre å kjenne på den måten, er det tvilsomt om prosjektet ville ha vært noen suksess, sier Murray i dag.

— Hvis Billy ringer og ber meg undersøke noe som er på gang, og jeg ikke foretar meg noe, vet jeg at jeg kommer til å sitte ansikt til ansikt med han ved vårt neste møte, sier Murray.

Vet hva det går i

De gamle motstanderne er blitt til bekjente som ikke kan ignoreres. I SICDP-samarbeidet forsøker de frivillige å dele denne erfaringen med andre borgere i sine lokalsamfunn.

— Folk som bor i områdene omkring fredslinjen beveger seg vanlig vis ikke utenfor. Begge samfunn har fordommer om den andre siden. Når de møtes og snakker med hverandre, oppdager de at fordommene ikke er sanne, og at alle har de samme problemene, sier Billy McQuiston.

Prosjektet virker, sier han, fordi han selv og Sean Murray vet hva de snakker om. Som tidligere aktive i henholdsvis det loyalistiske UDA og det republikanske IRA har de en viss respekt i sine lokalsamfunn.

— Vi vet hvordan det er, vi kjenner alle fallgruvene, vi kjenner fortvilelsen. Det vet folk, og derfor lytter de til oss, sier Sean Murray.

_ Det fungerer ikke når pene middelklassemennesker utenfra kommer og prøver å føre samfunnene sammen. De var her ikke under krigen. De vet ikke hvordan det er, sier Billy McQuiston.

Spent på valget onsdag

Han egen far fikk livstid for aktiviteter relatert til UDA. Han satt selv i fengsel tre ganger, i alt tolv og et halvt år, og ble løslatt siste gang i 1992, to år før våpenhvilen i Nord-Irland.

Ingen må imidlertid tro at det er snakk om en happy ending, der partene springer syngende sammen nedover gatene. Det er ennå vold. Det er ennå mistro. Det er ennå lang vei å gå.

— Vi er nødt til gå fremover med svært små skritt. Vårt samfunn var i konflikt i over 30 år. Det er ikke noe som løses fra den ene dagen til den andre, sier McQuiston.

Hvor raskt det går, avhenger ikke minst av om Nord-Irlands politikere løser de stridighetene som ennå er uløst, så fredsprosessen kan fortsette. Og 26. november er det valg til Nord-Irlands selvstyrende forsamling. Uansett, bedyrer de to mennene, vil samarbeidet fortsette.

— Selv om den politiske situasjonen går inn i et vakuum, blir vi nødt til å opprettholde kontakten på dette nivået, for Gud hjelpe oss hvis også den bryter sammen, sier Sean Murray.

<b>NYTT LIV:</b> Sean Murray (t.v.) og Billy McQuiston var aktive i henholdsvis IRA og det unionistiske motsvaret UDA (Ulster Defence Association) og har begge sittet mange år i fengsel. Nå prøver de å bringe partene i den nordirske konflikten nærmere hverandre. <br/>FOTO: PAUL MCCAMBRIDGE.