Dermed kan det gå mot den største konkursen i amerikansk industri noensinne.

GM har allerede mottatt nesten 20 milliarder dollar i statlige lån av Obama-administrasjonen, og har fått frist til mandag med å legge fram en restruktureringsplan. Planen innebærer blant annet redusering av gjeld, kutt i lønnsutgifter, og nedleggelse av flere fabrikker.

Klarer ikke GM å gjennomføre planen, må selskapet søke konkursbeskyttelse. I så fall står selskapet overfor en svært omfattende omstillingsprosess.

Hva nå? Gjeldssanering er et viktig ledd i planen, men onsdag kunngjorde GM at selskapet ikke hadde nådd fram med tilbudet til kreditorene om å bytte 10 prosent av aksjene mot obligasjoner til en verdi av 27 milliarder dollar (om lag 172,5 milliarder kroner). Det amerikanske bilkonsernet – ett av verdens største – kan dermed gå konkurs.

Konsernledelsen satt hele onsdag i møter for å finne ut hva de skal gjøre nå. Byttehandelen var sett på som GMs siste mulighet til gjeldssanering, og dermed overlevelse.

Men spesialkomiteen for krisen i USAs bilindustri, som rapporterer direkte til president Barack Obama, skal imidlertid være villig til å diskutere alternative løsninger.

Omstilling Siden desember i fjor har Obama-administrasjonen pumpet inn 36,6 milliarder dollar i USAs kriserammede bilindustri. Av disse har 19,4 milliarder gått til GM mot at selskapet legger en holdbar omstillingsplan på bordet innen 1. juni.

Som betingelse for ytterligere statlige midler til GM, krever myndighetene at minst 90 prosent av aksjeeierne, i tillegg til fagorganiserte arbeidere, må bli enige om tiltak som vil gi betydelige kostnadskutt.

Fagorganisasjonene til de GM-ansatte gjennomfører nå avstemninger over en avtale om medvirkning til redning av konsernet. Avtalen gir de ansatte et eierskap på 17,5 prosent i et omstrukturert GM, i tillegg til aksjer og obligasjoner for milliardbeløp. Men GM-aksjene blir verdiløse dersom selskapet går konkurs.

Ikke uventet falt GM-aksjene som en stein, ned 17 prosent, da New York-børsen åpnet for handel onsdag.

Chrysler Ledelsen og de ansatte i Chrysler ventet onsdag også spent på en avgjørelse om sitt konserns framtid. Chrysler er den minste av de «tre store» i USAs bilindustri, nest etter GM og Ford. Ford er alene om å ha greid seg gjennom krisetidene uten å måtte be om statlige lån.

Chrysler-ledelsen vil selge unna nøkkelverdier for deretter å starte på nytt i samarbeid med italienske Fiat. Planen granskes av en dommer i skifteretten, og hvis han godkjenner den, kan et «nytt Chrysler» se dagens lys i løpet av få dager, skriver nyhetsbyrået AP.

Opel Samtidig pågikk det onsdag flere møter i Tyskland mellom regjeringen og de ulike budgiverne på Opel, som er flaggskipet i General Motors europeiske virksomhet.

Hvis en ny samarbeidsavtale går i orden, kan den tyske staten også komme til å gi direkte økonomisk støtte til Opel.

Italienske Fiat ønsker å ta over hele GM Europe, inklusive Saab. Men det gjør også canadisk-østerrikske Magna, som samarbeider med russiske Gaz. En tredje interessent er det belgiske investeringsselskapet RHJ. Kinesiske BAIC har også meldt sin interesse, men kom trolig for sent på banen til å være med i budrunden.

TOBIAS SCHWARZ/Scanpix
LANG, LANG REKKE: Biler på rekke og rad hos en General Motors-forhandler i Montreal i Canada. GM-konsernet kjemper for livet for å unngå konkurs.
Scanpix (Arkivfoto)