NIELS JØRGENSEN

LUDMILLA KNAPSTAD

WIKTOR NUMMELIN

NTB/TT

Bergen/Oslo/Moskva

I et tilsynelatende målrettet angrep på politiske ledere i Ingusjetia gikk 200 opprørere til angrep på det regionale innenriksministeriet i den ingusjetiske hovedstaden Nazran og drepte minst 57. Deriblant innenriksminister Abukar Kostoev og hans livsvakter, nestlederen i innenriksdepartementet Zjaudin Kitoev, to statsadvokater og andre medarbeidere i påtalemyndigheten. 10 politimenn ble brent levende i en bil.

Der var også kamper i Tsjetsjenias naborepublikk mot øst, Dagestan. Dette er det mest omfattende angrepene i Kaukasus på ti år.

Angrepet startet mandag kveld. Angriperne, som trolig er både tsjetsjenske separatister og ingusjetere, har sannsynlig vis kommet i små grupper og enkeltvis fra de to nabolandene — Tsjetsjenia og Nord Ossetia.

Rundt midnatt og i løpet av natten oppsto det harde kamper på 20 forskjellige steder. Ekstremister prøvde å ta over innenriksdepartementet, politibygningen og et våpenlager i Nasranj.

— Angrepet hadde klart til formål å demonstrere opprørernes evne til å få støtte fra utenlandske terrornettverk, het det fra generalmajor Ilja Sjabalkin, talsmann for de russiske styrkene i Tsjetsjenia. Ifølge generalen besto angrepsstyrken av både tsjetsjenere og ingusjetere.

Fra tsjetsjensk hold blir det poengtert at hoveddelen av styrken besto av ingusjetere og at konflikten nå velter over grensene.

Formålet med angrepet i Ingusjetia er tydelig vis å destabilisere situasjonen i regionen ytterligere før presidentvalget i Tsjetsjenia i august, der en ny president skal velges etter bombeattentatet på den russisk-støttede presidenten Akhmad Kadyrov i mai.

Opprørerne håper at konflikten med Russland skal spre seg til stadig nye deler av Kaukasus, men folk flest nøler med å gi sin støtte til ekstremistene av frykt for den russiske hæren.

De siste årene har det vært ytterst få regulære slag og kamper i dette området. I stedet er bomber og selvmordsangrep blitt geriljaens fremste våpen og varemerke, både i Tsjetsjenia og regionen rundt.

Derfor er aksjonen mot Ingusjetia et trendskifte.

De tsjetsjenske separatistene har lenge håpet å få med seg de andre muslimske delrepublikkene Ingusjetia, Dagestan, Kabardino-Balkarija og Karatsjajevo-Tsjerkessija i opprøret mot Russland. Opprørsleder Sjamil Basajev skal ha reist rundt i disse områdene i fjor for å mane til kamp og danne lokale kampgrupper.

I befolkningen er det også en sterk fiendtlighet til Russland på grunn av den russiske sentralmaktens overgrep mot «broderfolket» i Tsjetsjenia.

Men enda sterkere er frykten for å få den russiske hæren mot seg.

Befolkningen i Ingusjetia ønsker ikke å lide samme skjebne som nabofolket: Utrenskninger, forsvinninger og lovløshet.

Så lenge myndighetene ikke bruker samme metoder i Ingusjetia i jakten på de ansvarlige for tirsdagens angrep, er risikoen derfor liten for at ingusjeterne vil reise seg for alvor.

Brutaliteten som russiske styrker og Moskva-vennlige tsjetsjenere viser, har vekket omverdenens avsky. Men samtidig er den en effektiv advarsel mot andre potensielle separatister innenfor Russlands grenser.

Store russiske styrker med panservogner rykket i løpet av gårsdagen inn i Ingusjetias naborepublikk mot vest, Nord-Ossetia, som forberedelse til jakten på opprørerne, og president Vladimir Putin sa at han hadde gitt ordre til å «finne og tilintetgjøre» de militante.