Utsendinger fra 183 land hadde håpet at de torsdag kunne sende ut en slutterklæring om at sulten skal utryddes og alle jordens mennesker sikres mat. Mens det hersket enighet om målet, sto det hard strid om midlene, sa diplomater.

EUs kommissær for bistand og humanitær hjelp, Louis Michel, advarte mot å gi etter for panikk. – Vi må ikke la oss friste av kortsiktige løsninger, selv om vi må kunne reagere på en ulykkelig situasjon, sa han.

Cuba

Cubas krav om at toppmøtet skulle fastslå at «mat ikke må brukes som ensidig politisk pressmiddel» skapte store problemer for arbeidet med slutterklæringen, sa en latinamerikansk diplomat. Formuleringen ble tolket som et angrep mot USAs handelsblokade av Cuba.

En tjenestemann i FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) opplyste at det cubanske kravet torsdag ettermiddag fortsatt var gjenstand for møysommelige forhandlinger. Samtidig ble det kunngjort at pressekonferansen om slutterklæringen var utsatt.

Tidligere hadde John Holmes, som leder FNs arbeidsgruppe for matkrisen, sagt at det lå an til bred enighet på Roma-møtet om en handlingsplan. Denne planen skulle presenteres for et møte i G8-gruppen av ledende industriland i Japan senere denne måneden, tilføyde han.

Krisen

FAO kalte sammen til toppmøtet i Roma for å drøfte hvordan matproduksjonen kan økes slik at den stigende etterspørselen etter mat kan dekkes. Dårlige avlinger og økende drivstoffpriser har bidratt til matvarekrisen.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) tror prisen på basisvarer som ris, mais og hvete vil gå noe ned fra de nåværende rekordnivåene. Men de vil fortsatt ligge 50 prosent høyere enn før priseksplosjonen, spår OECDs økonomer.

Lavere priser gir imidlertid ikke i seg selv noen varig løsning på problemet. FAO mener at den globale matvareproduksjonen må økes med 50 prosent innen 2050, hvis det skal være mulig å brødfø jordas befolkning.