Det er fortsatt uvisst hvor mange som mistet livet etter at den kraftige taifunen Durian dundret inn over Filippinene natt til fredag. De offisielle dødstallene lørdag morgen var 469 døde og savnede, men redningsmannskaper frykter at kanskje flere hundre mennesker ligger begravd i jord— og gjørmemassene. Rasene ble utløst av de enorme nedbørsmengdene i taifunen.

Økt sårbarhet

De groteske bildene av død og ødeleggelse etter naturkatastrofer kommer altfor ofte fra Filippinene. Landet er svært utsatt både for ekstremvær, jordskjelv og vulkanutbrudd.

Eksperter advarer nå om at katastrofene kan komme enda tettere, og kreve flere menneskeliv. Flere fattige, som ikke har råd til å forlate farlige områder, kombinert med klimaendringer og mer ekstremvær fører til at flere rammes av naturkatastrofer, sier forskeren Roger-Mark De Souza.

– Trusselen mot menneskeliv fra naturkatastrofer på Filippinene har økt drastisk de siste tiårene, sier han.

Fredagens katastrofe er typisk i så måte. Området som ble hardest rammet var byer og landsbyer rundt den aktive vulkanen Mount Mayon i Albayprovinsen. Flere landsbyer ble regelrett begravd da en flere meter høy bølge av aske, gjørme og stein raste nedover fjellsidene.

Ond sirkel

I august begynte vulkanen å rumle. 30.000 innbyggere i området rundt måtte flytte. Men de flyttet tilbake igjen så fort de kunne. De hadde uansett ikke råd til å bosette seg noe annet sted.

Natt til fredag ble noen hundre av dem begravd av jordras.

Røde Kors anslår at 5,9 millioner filippinere omkom eller ble skadet i naturkatastrofer mellom 1991 og 2001. Fattigdommen øker sårbarheten for naturkatastrofer, samtidig som katastrofene øker fattigdommen. Dermed kommer landet inn i en ond sirkel, sier Røde Kors i en rapport.

STRINGER/PHILIPPINES