THOMAS HEINE

Nesten daglig blir vi minnet om den israelsk-palestinske konflikten. Men det er ikke denne som vekker størst bekymring i Israel. Selv om både Hamas, Islamsk jihad og andre militante grupper vil utslette den jødiske staten, utgjør de ikke en trussel mot landets eksistens.

Den anti-israelske aksen

Da stiller det seg annerledes med den anti-israelske aksen. En akse bestående av Hizbollah, Syria og fremfor alt Iran. Et Iran som er i ferd med å skaffe seg atomvåpen. Samtidig slikker Israel sine sår etter sommerens mislykkede krig mot Hizbollah. Mange frykter at «fiaskoen» i Libanon og USAs problemer i Irak har gitt Israels motstandere blod på tann.

Likevel — en ny Hizbollah-provokasjon blir vurdert som lite sannsynlig. Iallfall på nåværende tidspunkt. Og av flere grunner. FNs tilstedeværelse i Sør-Libanon og indre politiske forhold i Libanon gjør en konflikt med Hizbollah mindre aktuell. Men Israel er misfornøyd med det man mener er en omfattende våpensmugling fra Iran og Syria til Hizbollah.

Usikker på Syria

Når det gjelder Syria, er bildet mer uklart. På den ene siden har Syrias president Bashar Assad flere ganger oppfordret til fredsforhandlinger. Men han har også sagt at «Golanhøydene vil bli befridd av syriske hender». I et intervju med en kuwaitisk avis i forrige måned uttalte han at Syria er forberedt på krig «fordi et israelsk angrep kan komme når som helst». Den israelske militærkommandoen forbereder seg på et syrisk angrep. Angrepet forventes sommeren 2007. Men krefter på den israelske venstrefløyen mener regjeringen må ta Assads fredsfølere på alvor. En fredsavtale med nabolandet kan drive en kile inn i den antiisraelske aksen. I denne aksen er Syria det svakeste leddet. Regjeringen og utenriksdepartementet har så langt svart at man ønsker fred med Syria. Men foreløpig er det ingen grunn til å ta Assads utspill på alvor.

— Man kan ikke si at man vil ha fred med Israel, og samtidig opprettholde en strategisk allianse med Iran, Hizbollah, Hamas og Islamsk jihad. Syrerne må vise at de mener alvor, sier Mark Regev, talsmann for det israelske utenriksdepartementet.

Iran er største trussel

Øverst på Israels sikkerhetspolitiske dagsorden står imidlertid verken militante palestinere, Hizbollah eller Syria, men Iran. Et Iran med atomvåpen blir vurdert som Israels største eksistensielle trussel. Og bekymringen har ikke blitt mindre etter alle utspillene til Irans radikale president, Mahmoud Ahmadinejad. Flere ganger har han truet med å slette Israel fra kartet.

— Vi står over for svært reelle trusler. Vi kan ikke ignorere dem. Iran er ikke bare et problem for Israel, men også for resten av verden, understreker Mark Regev.

Offisielt støtter Israel Sikkerhetsrådet i FN. Israelerne håper at diplomatisk press og økonomiske sanksjoner skal få Iran til å droppe atomvåpenprogrammet. Hvis ikke, setter Israel sin lit til internasjonale trusler om militærmakt. Nok en gang med USA i førersetet, men denne gangen med bred støtte fra resten av verden.

Frykt

Men mye tyder på at den israelske ledelsen begynner å miste troen på FN og sanksjonstruslene. I stedet vil enkelte ta saken i egne hender. I hvert fall ønsker de å legge press på omverdenen ved å advare om muligheten. En av dem som har gått ut offentlig er Israels viseforsvarsminister Efraim Sheh.

— Jeg vil ikke anbefale en avgrenset israelsk militæraksjon mot Iran. Det må i så fall være siste utvei. Men siste utvei er noen ganger eneste utvei, sier Sheh.

Dette er den hittil mest vidtgående erklæringen fra en høytstående israelsk politiker. Og Sheh er slett ikke et «høyre-spøkelse». Han representerer Arbeiderpartiet, har en fortid som brigadegeneral og har tidligere vært viseforsvarsminister under Yitzhak Rabin og Ehud Barak. Dessuten - også statsminister Ehud Olmert har antydet noe av det samme - om enn litt mer indirekte.

— Iran vil bare gå med på kompromisser hvis de har noe å frykte, uttalte Olmert nylig til flere israelske journalister.

34 DAGERS KRIGFØRING: Etter at FNs sikkerhetsråd fikk tvunget gjennom en våpenhvileavtale, trakk Israel seg ut av Libanon i august i år.
HO
STORKRIG: Israelske soldater gjør seg klar til et nattraid i Sør-Libanon. Mange frykter at "fiaskoen" i Libanon i sommer har gitt Israels motstandere blod på tann og at landet kan bli kastet ut i en ny storkrig.
CARLOS BARRIA