I går og i dag er representanter fra brasilianske myndigheter i Norge for å forhandle frem bidrag til sitt

nye, internasjonale regnskogfong . Målet er å få en milliard norske kroner til fondet. Om det går i orden, har Norge fortsatt nesten 14 milliarder igjen i regnskogpotten.

— Jeg er redd regnskogmilliardene kan bli en ny, norsk hvit gigantelefant - et feilslått bistandsprosjekt av dimensjoner vi aldri har sett maken til. Det finnes flere slike i norsk bistandshistorie, først og fremst fordi prosjektene er blitt gjennomført uten gode kunnskaper om lokale forhold, sier Hanne Svarstad, seniorforsker ved Norsk Institutt for Naturforskning og førsteamanuensis i utviklingsstudier ved Høyskolen i Oslo.

**Les også:

— Må samarbeide med lokalbefolkningen**

Hun synes det er en slående avstand mellom den kunnskapen som finnes i forskningen til forståelsen som kommer til uttrykk hos norske myndigheter.

Utsatt for trakassering

Svarstad understreker at hun synes intensjonen om å bevare regnskog er bra.

— Regnskogmilliardene er en stor, ny giv som høres fantastisk ut for de aller fleste. Rent politisk var det sikkert en lur ting å gjøre. Men det er lite heldig at et land som er rikt av å pumpe opp massevis av olje, forsøker å løse verdens klimaproblemer ved å sette inn oljemilliarder i tiltak der kostnadene skyves over på fattige, sier Hanne Svarstad, som blant annet har jobbet i Tanzania.

— Det er en kamp om land på hele det afrikanske kontinentet. I den kampen deltar vi nå på en måte som skaper store vanskeligheter for fattigfolk. Jeg synes det er veldig viktig å støtte en bærekraftig utvikling, men man må være utrolig forsiktige så man ikke gjør ting som får svært alvorlige konsekvenser.

- Penger vil gå tapt

Også professor Ole Hofstad, ved Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås, er kritisk til regnskogsatsingen.

Han har blant annet studert drivkreftene bak avskoging og prøvd å få folk i afrikanske land til å la være å hogge regnskog for å lage seg åker. Nå frykter også han at fattige bønder vil tape på regnskogvernet.

— Jeg mener det mangler kunnskap og kapasitet både i Norge og i mottakerlandene til å styre regnskogmilliardene ordentlig. Det er store sjanser for at penger kommer til å bli borte underveis. Vi bør i hvert fall ikke begynne regnskogsatsingen i Kongo. Men Norge har tradisjon for å fortsette å gi bistand selv om pengene havner i feil lomme. Jens Stoltenberg var jo nylig i Tanzania og delte ut millioner til avskoging uten at det var knyttet til en kontrakt, sier Hofstad.

Han synes Brasils fond der giverne først betaler når avskoging er redusert, høres fornuftig ut.

Råd til Solheim

Hanne Svarstad har to råd til miljø- og utviklingsminister Erik Solheim når det gjelder disponering av regnskogmilliardene:

— Det ene er å lytte til uavhengige fagfolk og bidra til å skape et grunnlag for forskning som har den nødvendige distansen til alle aktørene som i dag er parat til å forsyne seg av milliardene hans. For det andre bør Solheim konsentrere seg om trusler mot regnskogødeleggelser fra mektige aktører som ser regnskoghogst som en mulighet til egen berikelse. Så kan fattigfolk samtidig få lov til å utnytte ressursene på en bærekraftig måte.

Både Svarstad og Hofstad mener at vestlige millioner og milliarder har gjort stor skade i Afrika.

— Solheim skal ha ros for at han holdt igjen på regnskogbudsjettet i år, sier Hanne Svarstad.

Hva mener du om norsk bistandspolitikk? Si din mening her.

AVSKOGING: Miljøvernere mener at så mye som 20 prosent av Amazonas' jungel er blitt hogget ned av lokale bønder, tømmerhoggere, og utviklere. Her er nyhogd regnskogstømmer i landsbyen Ressaca, i Nord-Brasil. Amazonas er hjemmet til nærmere 30 prosent av klodens dyre- og plantearter.
PAULO WHITAKER