ElBaradei innrømmet at han var urolig etter gårsdagens styremøte i Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA).

– Jeg er bekymret. Jeg håper vi ikke får en eskalering. En krig med ord vil ikke hjelpe, sa fredsprisvinneren.

Bare minutter før hadde først USAs ambassadør Greg Schulte og deretter lederen for den iranske delegasjonen stått foran den samme kjempebuketten av mikrofoner og hamret løs på hverandre.

– USA kan ha makt til å forårsake skade og smerte. Men de er også sårbare for skade og smerte. Så dersom USA ønsker å velge den veien: La ballen rulle, sa delegasjonsleder Javad Vaeidi til verdenspressen – et budskap iranerne også hadde avlevert bak lukkede dører på styremøtet.

USAs ambassadør sa at Iran løper en «økende risiko for meningsfylte konsekvenser» når de «ikke har oppfylt ett eneste ett» av IAEAs krav.

Opp i New York neste uke Konflikten om Irans atomprogram havner nå hos FNs sikkerhetsråd i New York, som skal behandle saken allerede i begynnelsen av neste uke. Det er ikke ventet at rådet vil diskutere sanksjoner eller andre straffetiltak ennå. Det vil det uansett ikke være flertall for, med både Kina og Russland som Iran-vennlige vetomakter i rådet.

Iranerne prøvde å tone ned betydningen av at saken nå går til New York. De viste til at det ikke ble vedtatt noen ny resolusjon, og at det bare er ElBaradeis rapport som blir oversendt.

– Det er ikke satt i verk tiltak mot Iran, sa delegasjonsleder Vaeidi.

Mohamed ElBaradei avviste at Sikkerhetsrådets innkobling er et nederlag for IAEA.

– Dersom de håndterer dette rett, kan rådet hjelpe til med å løse saken, sa ElBaradei, og appellerte til Iran om å «gå den ekstra milen sammen med IAEA» for komme til enighet.

Vil ha USA til bordet

IAEA vil fortsette med inspeksjoner og undersøkelser av Irans atomprogram, for å finne ut om det bare har fredelige formål, eller om iranerne også arbeider med å utvikle atomvåpen, slik USA og store deler av den vestlige verden ellers mener.

ElBaradei tviholder på budskapet om at en forhandlingsløsning er det eneste akseptable. Han ba i går også USA revurdere sin sitt standpunkt om ikke å delta i noen offisielle samtaler med regimet i Iran.

– På et tidspunkt vil det kanskje være naturlig at også USA blir med ved bordet, sa fredsprisvinneren, og la til at dette nok vil ligge langt frem i tid.

Det blir antatt at iranerne er interessert i en avtale som favner bredere enn bare atomspørsmålet: De ønsker seg sikkerhetsgarantier, og vil også ha en økonomisk avtale med Vesten. USA har boikottet Iran økonomisk etter den islamske revolusjonen i 1979, og har heller ingen diplomatiske forbindelser med landet.

Kutter ikke i oljen – ennå

I Washington var det få tegn til forsoningsvilje.

– Iran truer vitale amerikanske interesser, sa viseutenriksminister Nicholas Burns i Kongressen. Han sa at planen er å trappe opp presset mot Iran gradvis.

Irans oljeminister Kazem Vaziri sa i Wien at det ikke er aktuelt å kutte i oljeeksporten nå, slik enkelte iranske toppledere har truet med. Et slik tiltak ville drevet oljeprisen i været og rammet blant andre USA. Iranernes sjefforhandler, Ali Larijani, ville ikke gå inn på hva slags metoder Iran vurderer å bruke for å påføre USA «skade og smerte».

– Det vil avhenge av hva USA gjør. Dere får gjette, eller spørre USA. Vi vil uansett ikke ta det første skrittet, sa Larijani, og understreket at Iran også fremover vil samarbeide med IAEA.