— Nederlenderne som ringer bruker de groveste skjellsord mot muslimene. Når de får vite at jeg selv er både muslim og nederlender, faller de tilbake til vår vanlige, politiske korrekthet. Men kun for et minutt, så er de på sporet sitt igjen.

Ceylan Pektas-Weber smiler litt. Hun er leder for Al Nisa, en stiftelse for muslimske kvinner i Nederland.

Eks-katolikken var for 15 år siden på utkikk både etter en ny religion og en mann, og fant begge deler samtidig i en tyrker hun fortsatt er gift med.

Hemmelig adresse

Vi treffer Pektas-Weber torsdag, mens hun betjener en krisetelefon opprettet av det nederlandske Kirkerådet i samarbeid med muslimske organisasjoner.

To muslimer og to kristne svarer fra ni om morgenen til ni om kvelden. De første tre dagene ringte 200. Mange vil snakke lenge. De frivillige stopper dem ikke.

— Vi fikk flest telefoner i starten, men fortsatt er behovet stort. Vi lar folk rase fra seg. Kanskje hjelper vi dem til å takle noen bekymringer. Vi sier tidlig hvilken tro vi tilhører og gir samtalen videre hvis innringeren vil snakke med en annen, sier pastor Otto Sondorp i Nederlands protestantiske kirke.

— Men det er utrolig hva mennesker får seg til å si. Og du aner ikke hvor rasende noen på kirkens grunnplan er for at vi samarbeider med muslimene.

Sondorp flakker med blikket i retning av regnet som plasker ned utenfor. Kaffen og karamellene som de frivillige forsynes med, kommer godt med når et rør endelig kan legges på.

Vi må love å ikke fortelle hvor senteret ligger. Bomber smeller over alt nå, ved moskeer, kirker og skoler.

Nederlands arvefiende er Nordsjøen, som holdes på avstand med diker. Men i dag føler mange at faren for å bli oversvømt av muslimer er mer reell. Av 16 millioner innbyggere i det tettest befolkete landet i Europa, bekjenner én million seg til islam. Seks prosent er mye i europeisk målestokk, og andelen vokser.

Idyllen brutt

I nesten alle år har Nederland vært et mønsterbruk, med velstand, orden, verdensrekord i toleranse og interkulturell idyll. Men i et overbefolket land med mange prostituerte, hasjrøykere, utagerende homofile, provoserende kultureliter og religiøse av alle slag og støpninger kunne det nok ikke gå bra i lengden.

Første torpedo mot idyllen kom fra opposisjonsleder Fritz Bolkestein i 1992: «Islam er ikke forenlig med vestlig demokrati!». Det åpnet slusene halvt opp, og brakte ytre høyre på banen.

Andre torpedo het Pim Fortuyn. Like før en ventet valgseier i 2002 ble han skutt av en nederlandsk venstreradikaler. Fortuyns budskap var at «Nederland er fullt», og drapet ble sett i den sammenheng. Hans død skapte sorg over hele landet. Fortuyn var ingen vanlig høyrepopulist. Som homofil var han redd for at økende muslimsk innflytelse skulle gjøre hans liv vanskeligere.

Og marokkanere hadde han slett ikke noe imot - tvert imot lå han med dem, som han sa i en tv-debatt.

Intet kan utfordre den politiske korrektheten mer enn at to politisk korrekte hensyn settes opp mot hverandre. Homofile eller muslimer, hvem skulle de tolerante masser holde med?

2. november i år kom den tredje torpedoen, drapet på journalist Theo van Gogh. Med et muslimsk medlem av Nederlands nasjonalforsamling hadde han laget en film som fokuserte på behandlingen av kvinner i muslimske miljøer. En 2. generasjons marokkaner er arrestert for drapet, motivet synes åpenbart.

Taletrengte

Nå er alle sluser åpne. I et innringingsprogram på nederlandsk tv, ble Pim Fortuyn kåret til tidenes største nederlender. Flere hundre tusen stemte.

— Vi må spørre oss selv om vi ikke altfor lenge har akseptert å ta inn hvem som helst, sa justisminister Rita Verdonk, og hun tenkte selvsagt på immigranter.

Yassin Hartog er også nederlandsk konvertitt til islam. Han gikk over for 10 år siden på grunn av sin kjæreste.

I løpet av sin tørn, to og en halv time kontinuerlig i krisetelefonen, rekker han å betjene tre innringere.

Hartog forteller at de lange samtalene var med en katolsk kvinne på 76, en mannlig nederlandsk-marokkaner på 22 og en mannlig lærer som mente islam var i ferd med å ta over skoleverket.

— Jeg forstår alle tre, men jeg har lettest for å identifisere meg med marokkaneren. All snakkingen gjøres av hvite intellektuelle, sa han. De snakker ikke med oss, bare til oss. De rakker ned på religionen vår og påstår at den er et problem.

Yassin Hartog fortsetter med et resymé av samtalen med den katolske damen:

— Hun snakket om at vi formerer oss som kaniner, tar over landet, er voldelige. Hun bor i en typisk, gammel sentrumsbydel, der den nederlandske overklassen og middelklassen har flyttet ut. Lavtlønte og trygdete blir værende, og så siger innvandrerne inn og kommer i flertall. Det er klart det oppleves som truende, sier Hartog, som arbeider for organisasjonen Islam & Citizenship.

Lider dobbelt

Med ett bein i begge kulturer, sier Hartog at han «lider dobbelt» i dag.

— Det er nesten så jeg savner Pim Fortuyn. Han var ikke rasist, selv om han lekte med grensen. Hans anliggende var at Nederland må skape et godt samfunn blant dem som bor her alt før det åpnes for mer innvandring. Fortuyn hadde muslimske venner og var alltid i dialog med oss. Han åpnet for nødvendige debatter som tidligere var kvalt i all den politiske korrektheten, sier Hartog.

— Også van Gogh deltok i dialog med muslimske ungdommer. Men i motsetning til Fortuyn brukte han stadig skjellsordene «fittemarokkaner» og «geitepuler» om oss. De ordene høres nå over alt. Jeg står jo i den nederlandske «intet er hellig-tradisjonen», men for mange andre muslimer er det umulig å akseptere denne formen for hets.

Hartog ser trist ut. Han vet ikke hvordan dette vil gå.

TÅLMODIGE LYTTERE: Folk sier de utroligste ting, men vi lar dem snakke ut, sier muslimske Ceylan Pektas-Weber og kristne Otto Sondorp i en pause fra telefonbordet. JUHA ROININEN (foto)